Kurs

Repeter

Ung ernæring

Blærekatarr - hva hjelper?

Jenter (small)

Blærekatarr er en vanlig infeksjon i urinveiene. Svært mange kvinner opplever en eller flere slike infeksjoner i løpet av livet. Disse er som regel enkle å bli kvitt. Denne artikkelen handler om hva en blærekatarr er, og hvordan du kan forebygge og behandle infeksjonen.

Typiske symptomer på blærekatarr, eller urinveisinfeksjon, er hyppig og økt trang til vannlating, og svie eller smerter ved vannlating. Mange får også smerter nederst i magen. Urinveisinfeksjoner skyldes bakterier som har kommet seg inn i urinblæren via urinrørsåpningen. Mange forskjellige bakterier kan være årsak, men urinveisinfeksjoner skyldes nesten alltid bakterier fra ens egen normalflora. I de fleste tilfeller kommer de fra tarmen.

Det finnes andre typer urinveisinfeksjon enn blærekatarr. Blærekatarr hos voksne kvinner er det vi kaller en ukomplisert urinveisinfeksjon. Hvis denne sprer seg videre opp i urinveiene får man en nyrebekkenbetennelse, som er en langt mer alvorlig infeksjon. Dette skjer heldigvis ikke så ofte. Urinveisinfeksjon hos gravide og pasienter med en underliggende sykdom som diabetes er andre eksempler på kompliserte urinveisinfeksjoner.

Hvis man mistenker at man har en urinveisinfeksjon er hovedregelen at man bør gå til legen. Vanlig behandling av infeksjonen er en 3-dagers antibiotikakur. Blærekatarren vil som regel gå over av seg selv, men antibiotika kan forkorte sykdomsperioden og lindre symptomene. Bakteriene som er skyld i urinveisinfeksjoner kan, som andre bakterier, bli resistente for antibiotikaen vi bruker. Hvis dette skjer må man benytte andre typer antibiotika, og tilslutt kan man få problemer med å finne en som virker. I Norge er ikke dette et stort problem ved urinveisinfeksjoner (1, 2). Som enkeltperson kan du bidra til at det forblir slik ved å alltid fullføre en påbegynt antibiotikakur.

Må jeg alltid gå til legen?

På apoteket selges en test man kan gjøre hjemme. Dessverre er ikke denne testen særlig god. Hvis du har typiske tegn er det 80 % sjanse for at du har bakterier i urinen din. Hvis du tar en slik test hjemme, og den er normal, er det fremdeles 50 % sjanse for at det er bakterier i urinen (3). Symptomene dine er altså en bedre indikator på om du er syk enn denne testen.

Noen kvinner får blærekatarr hyppigere enn andre. For eksempel hadde 6 % av alle kvinnene i en norsk undersøkelse hatt blærekatarr tre eller flere ganger i løpet av det siste året (4), og disse kvinnene kan få antibiotika til selvbehandling. Dette forutsetter at de har typiske symptomer, og ellers er friske. På denne måten kan man slippe å gå til legen hver gang man er syk. Studier viser at dette er trygt og effektivt. Kvinner som har hatt urinveisinfeksjon tidligere stiller nesten alltid riktig diagnose selv (5, 6). På denne måten kommer man raskere i gang med behandlingen.

Forebygging av blærekatarr

Det finnes mange råd for hvordan man kan forebygge urinveisinfeksjoner. Best vitenskapelig dokumentert er daglig inntak av tranebærekstrakt (7). Vannlating ved trang, og vannlating etter samleie er dårligere dokumentert (4), mens det mangler god dokumentasjon for at mye væske og vitamin C hjelper (3). Det er en myte at man får blærekatarr av å sitte på noe kaldt om vinteren. Dette er aldri vist i studier.

Urinveisinfeksjoner menn

Menn får som regel urinveisinfeksjoner først når de også har annen sykdom i urinveiene. Eksempler på sykdom som kan gi urinveisinfeksjon hos menn er nyresten, svulst i prostata eller urinblæren, eller misdannelser i urinveiene. Det er derfor viktig å komme til bunns i om det er andre sykdommer tilstede hos menn med urinveisinfeksjon, og man skal derfor alltid utredes hos en urolog. Det er imidlertid viktig å huske på at seksuelt overførbare infeksjoner som klamydia og gonoré kan likne på urinveisinfeksjon.

REFERANSER

  1. Jureen et al. Urinveispatogene bakterier ved ukomplisert nedre urinveisinfeksjon hos kvinner. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 15, 2003; 123: 2021-2.
  2. Skudal et al. Økende forekomst av antibiotikaresistens ved urinveisinfeksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126; 1058-60.
  3. Flottorp et al. Retningslinjer for diagnostikk og behandling av akutte vannlatingsplager hos kvinner. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1748-53.
  4. Bærheim et al. Profylakse ved hyppig cystitt hos ellers friske kvinner. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 841-3.
  5. Gupta et al. Patient-initiated treatment of uncomplicated recurrent urinary tract infections in young women. Ann Intern Med 2001; 135: 9-16.
  6. Wong et al. Management of recurrent urinary tract infection with patient-administered single-dose therapy. Ann Intern Med 1985; 102: 302-7.
  7. Kontiokari et al. Randomised trial of cranberry-lingonberry juice and Lactobacillus GG drink for the prevention of urinary tract infections in women. BMJ 2001; 322: 1571-3.