Annonser
Hudkreft er en samlebetegnelse for flere forskjellige typer kreft. Disse spenner fra basaliomer som nesten alltid er mulig å behandle til føflekkreft med svært dårlig prognose. Denne artikkelen går gjennom de vanligste typene hudkreft og sier litt om hvordan hudkreft kan forebygges.
Utvikling av kreft er en kompleks biologisk prosses som skyldes at veksten av cellene i huden eller andre organer kommer ut av kontroll. Kontroll av vekst hos celler er et nøye regulert samspill mellom en rekke ulike gener. Utvikling av kreft kan skje dersom nøkkelgener i denne reguleringen endrer egenskaper, og balansen i dette samspillet kommer ut av kontroll.
Årsaken til slike forandringer i vekstkontrollen kan være medfødte eller oppstå på grunn av faktorer i miljøet rundt oss. Medfødte årsaker kan enten skyldes genfeil, eller forhold som disponerer for å få genskader under bestemte forhold, som for eksempel soling.
For hudkreft er hudfarge og -type en typisk medfødt faktor som i ulik grad disponerer for skade av arvematerialet under bestemte forhold. Personer med lys hud har lettere for å få skader av arvematerialet enn personer med mørkere hud dersom de utsettes for samme mengde sollys. Dette skyldes at huden hos lyse personer har et lavere innhold av pigment som beskytter arvematerialet mot UV-stråler fra solen. I tillegg er det vist at personer med lys hud og rødt hår oftere enn andre har forandrede gener som disponerer for utvikling av føflekkreft (1).
Det finnes mange forskjellige typer hudkreft. De vanligste er basaliom, plateepitelkarsinom og føflekkreft (malignt melanom). Disse omtales nedenfor. I tillegg til disse finnes blant annet Kaposis sarkom som i all hovedsak forekommer hos mennesker med nedsatt immunforsvar, for eksempel hos HIV-positive.
Basaliomer er den vanligste formen for hudkreft, og det var i 2004 over 6000 personer i Norge som fikk påvist et basaliom (2). Det er beregnet at rundt 30% av befolkningen får basaliom i løpet av livet, og man regner med at den viktigste årsaken til basaliomer er UV-stråling fra solen (3). Det kan se ut som ut som solforbrenninger disponerer mer for utvikling av basaliom en total mengde UV-stråling gjennom livet (4).
Heldigvis vokser basaliomene sakte, og de sprer seg svært sjelden. Dette gjør at basaliom ofte lar seg fjerne fullstendig. I en norsk studie fikk kun 7% av de behandlede pasientene tilbakefall av sykdommen 3. Det typiske basaliomet er en rød-rosa hevelse i huden med små synlige blodårer, og flassing, småblødninger og skorpedannelser kan være til stede.
Plateepitelkarsinom er en sykdom som man tradisjonelt regner med skyldes den totale mengden UV-stråling man utsettes for i livet (4), og svulsten finnes som regel på lyseksponerte områder, slik som i ansiktet (5,6). Utvikling av plateepitelkarsinom har nær relasjon til solvorter, og det kan være vanskelig å skille mellom disse (5).
Svulster på solutsatte steder viser som regel ikke tegn til spredning, og er derfor som oftest mulig å behandle kurativt, for eksempel med kirurgi. Det er imidlertid identifisert en undergruppe av denne typen kreft som er mer aggressiv og som synes å ikke være relatert til soleksponering. Disse svulstene har en større evne til å spre seg til lymfeknuter og andre steder i kroppen (7).
Føflekkreft er et annet navn på malignt melanom. Dette er en den mest alvorlige formen for hudkreft, og i 2004 var det 1010 nordmenn som fikk denne diagnosen (2). Det er regnet ut at man har ca. 1 % sjanse for å få føflekkreft i løpet av livet (8). De viktigste risikofaktorene for å utvikle føflekkreft er
Andre viktige risikofaktorer er bruk av immundempende medisiner, høy solsensitivitet og ultrafiolett stråling (1).
Det kan være vanskelig å skille mellom en vanlig føflekk og føflekker hvor det utvikles kreft. Et godt råd kan derfor være å følge med på sine egne føflekker, og spesielt føflekker som forandrer seg over kort tid, har en avvikende utvikling og føflekker som lett blør. Det finnes også en huskeregel for hvordan man kan skille vanlige føflekker fra mistenkelige føflekker – nemlig ABCDE-regelen:
• A – Asymmetri: De fleste føflekker har en nogenlunde rund og symmetrisk form, i motsetning til føflekkreft som ofte ikke er symmetrisk.
• B – Border (grense): Føflekkreft har ofte en uregelmessig kant hvor avgrensningen mot normal hud er uskarp.
• C – Colour (farge): Føflekkreft vil ofte ha uregelmessig pigmentering.
• D – Diameter: Melanomer er som regel over 5 mm i diameter
• E – Elevation (hevelse): Et tegn på føflekkreft er at føflekken er hevet over den normale huden.
Det er viktig å huske at denne listen ikke er absolutt, og en føflekk kan være mistenkelig selv om den ikke inneholder alle punktene. En uskyldig føflekk kan også inneholde noen av punktene over.
Soling er den viktigste risikofaktoren man kan gjøre noe med for å forebygge hudkreft. Vi har sett at soling er en viktig risikofaktor for utvikling av basaliomer, plateepitelkarsinomer og føflekkreft. Vi har sett at både solforbrenninger og samlet sett UV-mengde fra solen i løpet av livet er risikofaktorer. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til soling, og å bruke korrekt beskyttelse. Mer om dette kan du lese om her (Link artikkel soling). Et annet viktig punkt er å jevnlig undersøke om ens egen hud har mistenkelige sår, utslett eller føflekker. Husk at det jo tidligere man oppdager en svulst, jo større sjanse er det for vellykket behandling.