Diastolisk - Undertrykket (det siste tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det diastoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet slapper av mellom slagene. Da er trykket på sitt laveste.
Systolisk - Overtrykket (det første tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det systoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet pumper blod ut i blodbanen. Da er trykket på sitt høyeste.
MRSA - "Meticillin resistente Staphylococcus aureus" - en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin og en rekke andre antibiotika.
Premenopausale kvinner - Kvinner som ennå ikke har kommet til overgangsalderen
postmenopausale kvinner - Kvinner som har passert overgangsalderen
menopause - overgangsalder
tonsillektomi - Kirurgisk fjerning av mandler i svelget
pH-verdi - Angir konsentrasjonen av H+-ioner, eller protoner, i en løsning. Jo fler protoner, jo surere miljø, jo lavere pH. pH verdi på 7 kalles ofte for nøytral pH. Over 7 er base, under 7 er syre.
Oversiktsartikkel - Artikkel som systematisk gjennomgår forskningen som er gjort på en problemstilling. Hensikten med gjennomgangen er å senke usikkerheten i resultatet. Dette kan som regel oppnås hvis det er flere undersøkelser av problemstillingen. En slik artikkel skal også vurdere kvaliteten på de forskjellige undersøkelsene, og bare ta med de som er gjort med god metode.
Svulst - Norsk for tumor. Kan vært ondartet kreftsvulst eller godartet svulst.
Resistent - Ikke følsom for.
Normalflora - Bakterie som finnes på eller i forskjellige deler av kroppen uten å føre til sykdom. Beskytter noen ganger mot andre inntrengere.
NAAT - Nucleic Acid Amplification Testing. Metode der genmateriale kopieres opp mange ganger. Slik er det mulig å detektere små mengder bakterier i en prøve. PCR er en NAAT.
Negativ test - Prøven viser at du er frisk.
Positiv test - Prøven viser at du er syk.
Olafiaklinikken - Klinikk i Oslo under Ullevål Universitetssykehus. Spesialister i venerologi, læren om kjønnssykdommer.
Falsk negativ - Prøven sier at en som egentlig har infeksjonen, ikke har den.
Falsk positiv - Prøven sier at en som egentlig ikke har infeksjonen, har den.
Diagnostiske tester - Prøve som kan støtte eller svekke en diagnose, som for eksempel en infeksjon.
juksemedisin - Ofte kalt placebo. Man snakker om placeboeffekten når et stoff har en effekt hos et individ, som stoffet i seg selv ikke har.
Archibald Vivian Hill - Født 26. september 1886 i Bristol, Gloucestershire i England. Døde 3. juni 1977. Britisk fysiolog og biofysiker. Spesielt kjent for muskelforskning.
Fikk Nobelprisen (sammen med Otto Meyerhof) i fysiologi (medisin) i 1922 for sitt arbeid om varmeutvikling i arbeidende muskler.
Antisoff - Det samme som immunoglobulin (Ig). Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
Immunoglobulin - Det samme som antistoff. Forkortes ofte Ig. Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
IgE - Immunoglogulin E (IgE) er en av fem immunoglobuliner som har viktige oppgaver i kroppens immunsystem. IgE finnes det mest av i huden og i slimhinner.
Allergen - Enhver substans som for de fleste mennesker er helt ufarlig, men som hos noen kan utløse en allergisk reaksjon.
Mikrobe - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikroorganisme.
Mikroorganisme - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikrobe.
NO2 - En av flere gasser i forurenset luft
Epidemi - Mange syke av med samme sykdom på kort tid.
Pandemi - Verdensomspennende utbredelse av sykdom.
Start og stopp - En teknikk for å utsette ejakulasjon og orgasmefølelse.
Homocystein - Aminosyre som menneskekroppen kan produsere (ikke essensiell aminosyre).
Aminosyre - Byggestein i proteindannelsen. Består av grunnstoffene nitrogen, karbon og hydrogen. Det finnes 24 forskjellige, hvorav 10 ikke kan produseres av mennesket og kalles essensielle aminosyrer (arginin, histidin, isoleusin, leusin, lysin, methionin, phenylalanin, threonin, tryptofan og valin).
Alkohol - Refererer nesten alltid til ethanol. Produkt av fermenteringen.
Promille - Betyr "av tusen". En promille av 100 er 0.1.
mmHg - Trykkmål (det samme som Torr). Hvor høyt opp i en søyle (målt i millimeter) blir kvikksølv presset. Tilsvarer 133.32 Pascal.
Vene - Blodåre som fører blodet fra små-årene rundt om i kroppen og tilbake til hjertet.
Arterie - Blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Blodet i en arterie er rikt på oksygen.
Diastole - Hjertets hvilefase. Det fylles med blod fra venene.
Systole - Hjertets arbeidsfase. Hovedkamrene trekker seg sammen. Blod pumpes ut i årene.
Metaanalyse - Statistisk metode hvor flere artikler som omhandler samme tema kombineres. En kan da uttale seg sterkere om det som undersøkes
Hypertensjon - Høyt blodtrykk
KMI - Kroppsmasseindeks. På engelsk kalt BMI - Body Mass Index. Enhet: vekt (kg) dividert på høyde (cm) i annen potens
Virus - Virus er parasitter som trenger inn i andre celler, både menneske og dyreceller, men også i bakterieceller. Rundt viruset sitter et beskyttende lag.
Virus infiserer celler, og formerer seg inni denne cellen.
Celle - Et lite rom. I biologi er en celle organismens minste funksjonelle enhet.
Ereksjon - Reisning av penis. Den blir fylt med blod, stiv og peker oppover.
Ejakulasjon - Sæduttømming. Kommer ofte sammen med orgasmefølelsen.
Betennelse - Det friske vevets reaksjon på vevsskade. Enhver påvirkning som kan skade vevet kan utløse betennelse (infeksjon, traumer, oksygenmangel, stråling etc.)
Betennelse har fem hovedtegn:
- Rødhet (rubor)
- Varme (calor)
- Hevelse (tumor)
- Smerte (dolor)
- Nedstt funksjon i angrepet organ (functio laesa).
Infeksjon - Når en bakterie, parasitt, et virus eller annen mikroorganisme trenger inn i en organisme og gir sykdom.
Immun - Naturlig eller tilegnet motstandsdyktighet mot sykdom. Immuniteten kan være delvis eller fullstendig, livslang eller for en kortere tidsperiode.
Inkubasjonstid - Tid det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen.
Inhalasjon - Trekke luft ned i lungene
Pediatri - Medisinsk spesialitet som befatter seg med barn. På norsk kaller vi en pediater for en barnelege.
Protein - Et protein er en kjede av aminosyrer. Disse kjedene er mer eller mindre krøllet sammen til en liten ball. Proteiner utfører mange av prosessene i og utenfor cellen.
Diabetes - Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2).
Autisme - Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer psykisk utviklingshemming. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
Ikke røyk, pass på kolesterolet, og spis fem om dagen. Dette er helseråd de fleste har fått med seg. Hva er egentlig begrunnelsen bak disse rådene? Hjelper de noe? Vi går gjennom viktige aspekter ved utviklingen av hjertesykdom.
Hjertet er et livsviktig organ
Hjertet er et livsviktig organ som pumper blod rundt i kroppen. I blod finnes det oksygen (O2) og næringsstoffer som skal leveres til cellene, samt karbondioksyd (CO2 ) og avfallsstoffer som skal transporteres bort fra cellene. Alle cellene er avhengige av denne blodforsyningen for å leve.
Hjertet er en stor muskel
Hjertepumpen er en stor muskel med mange muskelceller som også trenger blodforsyning. Dette er løst ved at hjertet pumper blod til seg selv i tillegg til å pumpe blod til hele kroppen. Det gjør hjertet gjennom et lite nettverk med årer som ligger rundt hjertet og kalles hjertets koronarårer. Koronarårene leverer blod til alle muskelcellene i hjertet.
Det er farlig når koronarårene blir trange
Når koronarårene blir trange kan blodforsyningen til hjertets egne muskelceller bli for liten. Dette gjør vondt og kalles hjertekrampe (Angina pectoris). Hvis blodstrømmen i en koronaråre stopper helt vil de hjertemuskelcellene som fikk blod gjennom denne åren dø. Dette gjør fryktelig vondt, er livsfarlig og kalles hjerteinfarkt.
Hvorfor blir koronarårene trange
På tegningen kan dere se at blodåreveggen inneholder flere lag. Det laget som ligger innerst mot blodet skal være glatt og jevnt akkurat som en flislagt vegg. Under dette laget ligger det et muskellag. Poenget er at mellom disse to lagene kan det avleires materiale som gjør at det innerste laget buler inn i åren og gjør den trangere. Hva er det som avleires inne i åreveggen og hvorfor?
Trange årer 1- Giftstoffer fra sigarettrøyk skader blodårens innside
Det første som skjer er at det kommer en liten skade i det innerste glatte laget. Skaden skyldes for eksempel giftstoffer fra sigarettrøyk, for høyt kolesterol, eller andre giftstoffer som vi får i oss og som sirkulerer i blodet. Skaden gjør at reparasjonscellene (immunceller) som finnes i blodet vandrer inn i åreveggen mellom de to lagene. Skaden gjør også at mer kolesterol vandrer inn i åreveggen. Når kolesterolet vandrer inn i den ødelagte åreveggen og møter blant annet reparasjonsceller vil det harskne (oksideres). Harskning av kolesterolet i åreveggen er uheldig, men det kan bremses ved hjelp av antioksidanter.
Trange årer 2- Reparasjonscellene spiser harsknet kolesterol til de sprekker
Det som nå skjer er litt rart. Reparasjonscellene som er inne i åreveggen spiser kolesterol til de sprekker. Dette skjer fordi de ikke har metthetsfølelse for harsknet kolesterol. Sprukne reparasjonsceller blir liggende igjen inne i åreveggen sammen med fritt kolesterol. Der danner de en masse som gjør at innsiden av blodåren buler inn og gjør åren trangere. Området som buler inn kaller vi et plakk. Plakket gjør at åren fører mindre blod til hjertecellene og pasienten får smerter i brystet ved anstrengelse (hjertekrampe, Angina Pectoris).
En tikkende bombe
Det store problemet kommer den dagen det går hull på plakket slik at innholdet kommer i kontakt med blodet. Da aktiveres mekanismer i blodet som gjør at blodet i åren levrer seg og tetter åren fullstendig (blodpropp). Dette høres lite hensiktsmessig ut, og det er det i dette tilfellet, men det er slik blodet skal være. Mekanismen som aktiveres i blodet er nemlig akkurat den samme som den som tetter en blodåre når vi har skåret oss og blør. Da skal mekanismen hindre blodet i renne ut av blodåren. Poenget er at i dette tilfellet tettes åren slik at det ikke renner blod i det hele tatt. Hjertecellene får dermed ikke blodforsyning og dør innen kort tid. Dette kalles et hjerteinfarkt. Nå er en del av hjertepumpen ødelagt og pumpekapasiteten til hjertet er redusert. Et stort hjerteinfarkt er derfor farligere enn en lite fordi mer av pumpekapasiteten til hjertet forsvinner. Hvis hjertet ikke lenger klarer å pumpe så mye blod som kroppen ønsker seg kaller vi det hjertesvikt.
Hva kan jeg gjøre selv?
Som du ser er det tre viktige faktorer i utviklingen av plakk i koronarårene. For det første må det skje en skade av det innerste årelaget. Dette kan du forhindre ved å stumpe røyken og senke kolesterolet. For det andre vil et høyt kolesterol øke mengden kolesterol som går inn i åreveggen og kan harskne. Derfor, senk kolesterolet. Dette kan du gjøre ved å spise riktig og mosjonere. For det tredje må kolesterolet harskne. Harskning er det samme som at kolesterolet oksideres. Det kan du bremse ved å spise antioksidanter. Det finner du i fargersterke frukter og grønnsaker, og i vitamin E og C (fem om dagen).
Vil det virke?
Svaret er ja! Sammenhengen mellom høyt kolesterol og hjertesykdom er klart dokumentert. Det er også sammenhengen mellom røyking og hjertesykdom. På den annen side mangler det bevis for at inntak av antioksidanter forebygger hjertesykdom. Likevel er den teoretiske sammenhengen mellom antioksidanter og hjertesykdom ganske overbevisende. Antioksidanter hindrer i tillegg kreftutvikling. Derfor, spis fem om dagen, stump røyken og pass på kolesterolet!!
Det har kommet 2 kommentarer til denne artikkelen.
Sunne eller usunne karbohydrater?
Kristin
13.05.2006 11:05
Hei. Så bra med dinhelse.no! Jeg spiser mye frukt og grønt og det føles bra. Men når jeg ser på innholdet i for eksempel en smoothie kun bestående av ren frukt, så er innholdet av karbohydrater etter hva jeg kan forstå faktisk større pr ml enn i cola. Hva betyr dette? Finnes det sunne og usunne karbohydrater? Kan man spise for mye frukt?
Vennlig hilsen Kristin
Paa "lommelegen.no" anbefaler en av legene bredspektrede antioksidanter - og betakaroten. Flere kjenner til den finske studien med betakaroten og roykere. Den ble avsluttet foer tiden grunnet oekning av krefttilfeller hos de som fikk betakaroten. I siste utgave av "matoghelse" avvises betakaroten som synder. Studien i Finland brukte kunstig betakaroten tilsatt fargestoffet quinolin(et derivat av kulltjaere som i dyreforsoek har vist seg kreftfremkallende). Dessuten inneholder ikke syntetisk betakaroten 9-cis betakaroten. Betyr dette at naturlig betakaroten som kosttilskudd kan friskmeldes slik at vi kan beskytte hjertet enda bedre, eller tar Polezynski og Co feil?
Kommentarer til artikkelen
Hei. Så bra med dinhelse.no! Jeg spiser mye frukt og grønt og det føles bra. Men når jeg ser på innholdet i for eksempel en smoothie kun bestående av ren frukt, så er innholdet av karbohydrater etter hva jeg kan forstå faktisk større pr ml enn i cola. Hva betyr dette? Finnes det sunne og usunne karbohydrater? Kan man spise for mye frukt?
Vennlig hilsen Kristin
Paa "lommelegen.no" anbefaler en av legene bredspektrede antioksidanter - og betakaroten. Flere kjenner til den finske studien med betakaroten og roykere. Den ble avsluttet foer tiden grunnet oekning av krefttilfeller hos de som fikk betakaroten. I siste utgave av "matoghelse" avvises betakaroten som synder. Studien i Finland brukte kunstig betakaroten tilsatt fargestoffet quinolin(et derivat av kulltjaere som i dyreforsoek har vist seg kreftfremkallende). Dessuten inneholder ikke syntetisk betakaroten 9-cis betakaroten. Betyr dette at naturlig betakaroten som kosttilskudd kan friskmeldes slik at vi kan beskytte hjertet enda bedre, eller tar Polezynski og Co feil?