Nye retningslinjer for hjertelungeredning

av Silje Ødegaard, Gjesteskribent, Morten Munkvik, Din helse, 12. juni 2006

Plutselig hjertestans rammer 3.000-5.000 personer årlig i Norge. Ca 2/3 av alle hjertestanser skjer i hjemmene, ca 75% er menn og gjennomsnittsalderen er på rundt 65 år. Mange av disse har "hearts too good to die", og kan reddes tilbake til et normalt liv dersom de som er til stede behersker hjertelungeredning (HLR).

I november 2005 kom det nye internasjonale retningslinjer for hvordan HLR skal utføres. Ny forskning blant annet fra Norge [1], har ført til endringer i forholdet mellom innblåsninger og brystkompresjoner. Før skulle en gjøre 2 innblåsninger etterfulgt av 15 brystkompresjoner (2:15). Nå gjelder 30 brystkompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger og så videre (30:2).

Hva er hjertelungeredning og hvorfor gjør vi det?

Hjertets oppgave er å pumpe blod rundt i kroppen. Blodet frakter oksygen til alle organene og avfallsstoffer tilbake fra vevene. Ved hjertestans stopper hjertet og blodet slutter å sirkulere. Etter hvert som vevene forbruker sitt oksygen og ikke får tilført nytt, blir situasjonen kritisk; først for hjernen, men etter kort tid for alle kroppens organer. Dersom ingen starter med HLR innen 4-5 minutter er det liten sannsynlighet for at pasienten vil våkne opp igjen med normal hjernefunksjon. Starter man med HLR i tide bidrar man derfor til å redde liv.

Kunstig hjertepumpe

Ved HLR lager vi "kunstige hjerteslag" ved å komprimere brystkassen. På denne måten får vi pumpet blod rundt i kroppen selv om hjertet har stanset. Når man blåser luft ned i lungene til pasienten blir blodet tilført oksygen. Mengden oksygen vi kan få ut i kroppen på denne måten vil ikke være som om hjertet selv skulle slått, men det vil være tilstrekkelig til å holde liv i pasienten. Man "kjøper tid" til ambulansepersonell med en defibrillator (hjertestarter) kommer fram.

Når skal man starte HLR, og hvordan gjør man det?

Hvis du kommer til en livløs person, skal du sjekke luftveiene og sikre at disse er frie. (Se også figuren under.)

1. Hvis pasienten puster normalt, legger du pasienten i stabilt sideleie og kontrollerer pusten helt til pasienten våkner. Pasienten har ikke hjertestans, men kan selvfølgelig allikevel være alvorlig syk. Tilkall hjelp, eller ring 113.

2. Hvis pasienten ikke puster normalt;

• Ring 113, eller få noen andre til å gjøre det.
• Start HLR, 30:2. Begynn med brystkompresjonene. Komprimer midt på brystbeinet ca 100 ganger per minutt til en dybde på 4-5 cm.
• Hvis det er andre til stede, kan én gjøre kompresjonene og én ventilasjonene. Det er slitsomt å komprimere korrekt - bytt på oppgavene.
• Fortsett med HLR helt til ambulansen kommer og hjelpepersonell kan overta.

For deg som vil vite mer:

Hva er nytt og hvorfor har man endret det?

- HLR skal startes hvis en person er bevisstløs og ikke puster normalt.
Vi vet at pasienter med hjertestans kan ha uregelmessig, gispende pust (agonal gisping) selv etter at hjertet har stoppet. Det kan være veldig vanskelig å kjenne igjen dette selv for profesjonelle [2], derfor startes HLR uansett hvis pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt.
- Plasser hendene på brystbenet midt mellom brystvortene for kompresjoner.
Ikke bruk mye tid og krefter på å finne et punkt "to fingerbredder over brystbenspissen", som det tidligere sto i retningslinjene. Dette kan være forvirrende, og tar alt for mye tid. Plasser i stedet hendene midt på brystbenet, på en rett linje mellom brystvortene. Denne metoden er mye enklere og minst like bra. Dette går også på kvinner, da brystene vil falle ut til siden når de ligger ned.
- 30:2 i stedet for 15:2, begynn med 30 kompresjoner.
Man vil med de nye retningslinjene i øke fokus på brystkompresjonene og redusere tiden uten brystkompresjoner. Studier har vist at legfolk bruker ca 15 sekunder [3,4] på å gi to innblåsninger, og for å øke antall leverte brystkompresjoner har man redusert antall pauser for ventilasjoner. Det er vist at også profesjonelle bruker alt for mye tid (50 %) på annet enn brystkompresjoner [5,6], og at kvaliteten på de kompresjonene som blir gjort er for dårlig [5].
Blodstrømmen som skapes av brystkompresjonene blir bedre etter noen kompresjoner, så ved å øke antall kompresjoner til 30 mellom hver gang man ventilerer, vil man få en økning i andelen av de mest effektive kompresjonene. Antagelig er det ikke nødvendig med så mange innblåsninger per minutt som tidligere anbefalt. Seks til ti per minutt er tilstrekkelig.
- Bruk ca 1 sekund på en innblåsning - gi deg når du ser brystet heves.
Dette fører til bedre total HLR, med mer tid på kompresjoner og mindre tid på innblåsningspauser. Klarer du det ikke på et sekund, tilstreb så raskt som mulig. Husk, det er mens man komprimerer at blodet sirkuleres rundt.

Retningslinjene sier at man skal komprimere mellom 90 og 110 kompresjoner per minutt til en dybde på 38 - 51 mm. Dette er det vanskelig å kontrollere når man holder på, men trykk dypt og ganske raskt. Det er helt vanlig at det brekkes ribbein under HLR, men dette er ytterst sjelden farlig for pasienten. Det er mye viktigere at man komprimerer dypt nok slik at de viktige organene (hjerne og hjerte) får tilstrekkelig med blod/oksygen.

Har min innsats noen betydning?

JA! God HLR har vist seg å doble, kanskje triple sjansen for at pasienten overlever [7,8]. Det øker også sjansen for at ambulansepersonell kan få satt i gang hjertet igjen med en hjertestarter. Faktisk er hjelpepersonell helt avhengig av at noen starter med HLR, da hjelpen sjelden er fremme innen fem minutter etter at hjertestansen inntraff. Derfor, mer enn i de fleste andre situasjoner, ditt bidrag kan være med på å redde liv. Hva ville du at andre skulle gjort hvis det var du eller en av dine som lå der?

Referanser

1. Dorph E, Wik L, Stromme TA, Eriksen M, Steen PA. Quality of CPR with three different ventilation:compression ratios. Resuscitation 2003;58:193-201.
2. Eisenberg MS. Incidence and significance of gasping or agonal respirations in cardiac arrest patients. Curr Opin Crit Care 2006;12:204-206.
3. Assar D, Chamberlain D, Colquhoun Met al. Randomised controlled trials of staged teaching for basic life support. 1. Skill acquisition at bronze stage. Resuscitation 2000;45:7-15.
4. Chamberlain D, Smith A, Colquhoun M, Handley AJ, Kern KB,Woollard M. Randomised controlled trials of staged teaching for basic life support: 2. Comparison of CPR performance and skill retention using either staged instruction or conventional training. Resuscitation 2001;50:27-37.
5. Wik L, Kramer-Johansen J, Myklebust Het al. Quality of cardiopulmonary resuscitation during out-of-hospital cardiac arrest. JAMA 2005;293:299-304.
6. Valenzuela TD, Kern KB, Clark LLet al. Interruptions of chest compressions during emergency medical systems resuscitation. Circulation 2005;112:1259-1265.
7. Holmberg M, Holmberg S, Herlitz J. Effect of bystander cardiopulmonary resuscitation in out-of-hospital cardiac arrest patients in Sweden. Resuscitation 2000;47:59-70.
8. Wik L, Steen PA, Bircher NG. Quality of bystander cardiopulmonary resuscitation influences outcome after prehospital cardiac arrest. Resuscitation 1994;28:195-203.

Artikkeloversikt - «Hjerte/kar»

Kommentér artikkelen