Diastolisk - Undertrykket (det siste tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det diastoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet slapper av mellom slagene. Da er trykket på sitt laveste.
Systolisk - Overtrykket (det første tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det systoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet pumper blod ut i blodbanen. Da er trykket på sitt høyeste.
MRSA - "Meticillin resistente Staphylococcus aureus" - en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin og en rekke andre antibiotika.
Premenopausale kvinner - Kvinner som ennå ikke har kommet til overgangsalderen
postmenopausale kvinner - Kvinner som har passert overgangsalderen
menopause - overgangsalder
tonsillektomi - Kirurgisk fjerning av mandler i svelget
pH-verdi - Angir konsentrasjonen av H+-ioner, eller protoner, i en løsning. Jo fler protoner, jo surere miljø, jo lavere pH. pH verdi på 7 kalles ofte for nøytral pH. Over 7 er base, under 7 er syre.
Oversiktsartikkel - Artikkel som systematisk gjennomgår forskningen som er gjort på en problemstilling. Hensikten med gjennomgangen er å senke usikkerheten i resultatet. Dette kan som regel oppnås hvis det er flere undersøkelser av problemstillingen. En slik artikkel skal også vurdere kvaliteten på de forskjellige undersøkelsene, og bare ta med de som er gjort med god metode.
Svulst - Norsk for tumor. Kan vært ondartet kreftsvulst eller godartet svulst.
Resistent - Ikke følsom for.
Normalflora - Bakterie som finnes på eller i forskjellige deler av kroppen uten å føre til sykdom. Beskytter noen ganger mot andre inntrengere.
NAAT - Nucleic Acid Amplification Testing. Metode der genmateriale kopieres opp mange ganger. Slik er det mulig å detektere små mengder bakterier i en prøve. PCR er en NAAT.
Negativ test - Prøven viser at du er frisk.
Positiv test - Prøven viser at du er syk.
Olafiaklinikken - Klinikk i Oslo under Ullevål Universitetssykehus. Spesialister i venerologi, læren om kjønnssykdommer.
Falsk negativ - Prøven sier at en som egentlig har infeksjonen, ikke har den.
Falsk positiv - Prøven sier at en som egentlig ikke har infeksjonen, har den.
Diagnostiske tester - Prøve som kan støtte eller svekke en diagnose, som for eksempel en infeksjon.
juksemedisin - Ofte kalt placebo. Man snakker om placeboeffekten når et stoff har en effekt hos et individ, som stoffet i seg selv ikke har.
Archibald Vivian Hill - Født 26. september 1886 i Bristol, Gloucestershire i England. Døde 3. juni 1977. Britisk fysiolog og biofysiker. Spesielt kjent for muskelforskning.
Fikk Nobelprisen (sammen med Otto Meyerhof) i fysiologi (medisin) i 1922 for sitt arbeid om varmeutvikling i arbeidende muskler.
Antisoff - Det samme som immunoglobulin (Ig). Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
Immunoglobulin - Det samme som antistoff. Forkortes ofte Ig. Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
IgE - Immunoglogulin E (IgE) er en av fem immunoglobuliner som har viktige oppgaver i kroppens immunsystem. IgE finnes det mest av i huden og i slimhinner.
Allergen - Enhver substans som for de fleste mennesker er helt ufarlig, men som hos noen kan utløse en allergisk reaksjon.
Mikrobe - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikroorganisme.
Mikroorganisme - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikrobe.
NO2 - En av flere gasser i forurenset luft
Epidemi - Mange syke av med samme sykdom på kort tid.
Pandemi - Verdensomspennende utbredelse av sykdom.
Start og stopp - En teknikk for å utsette ejakulasjon og orgasmefølelse.
Homocystein - Aminosyre som menneskekroppen kan produsere (ikke essensiell aminosyre).
Aminosyre - Byggestein i proteindannelsen. Består av grunnstoffene nitrogen, karbon og hydrogen. Det finnes 24 forskjellige, hvorav 10 ikke kan produseres av mennesket og kalles essensielle aminosyrer (arginin, histidin, isoleusin, leusin, lysin, methionin, phenylalanin, threonin, tryptofan og valin).
Alkohol - Refererer nesten alltid til ethanol. Produkt av fermenteringen.
Promille - Betyr "av tusen". En promille av 100 er 0.1.
mmHg - Trykkmål (det samme som Torr). Hvor høyt opp i en søyle (målt i millimeter) blir kvikksølv presset. Tilsvarer 133.32 Pascal.
Vene - Blodåre som fører blodet fra små-årene rundt om i kroppen og tilbake til hjertet.
Arterie - Blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Blodet i en arterie er rikt på oksygen.
Diastole - Hjertets hvilefase. Det fylles med blod fra venene.
Systole - Hjertets arbeidsfase. Hovedkamrene trekker seg sammen. Blod pumpes ut i årene.
Metaanalyse - Statistisk metode hvor flere artikler som omhandler samme tema kombineres. En kan da uttale seg sterkere om det som undersøkes
Hypertensjon - Høyt blodtrykk
KMI - Kroppsmasseindeks. På engelsk kalt BMI - Body Mass Index. Enhet: vekt (kg) dividert på høyde (cm) i annen potens
Virus - Virus er parasitter som trenger inn i andre celler, både menneske og dyreceller, men også i bakterieceller. Rundt viruset sitter et beskyttende lag.
Virus infiserer celler, og formerer seg inni denne cellen.
Celle - Et lite rom. I biologi er en celle organismens minste funksjonelle enhet.
Ereksjon - Reisning av penis. Den blir fylt med blod, stiv og peker oppover.
Ejakulasjon - Sæduttømming. Kommer ofte sammen med orgasmefølelsen.
Betennelse - Det friske vevets reaksjon på vevsskade. Enhver påvirkning som kan skade vevet kan utløse betennelse (infeksjon, traumer, oksygenmangel, stråling etc.)
Betennelse har fem hovedtegn:
- Rødhet (rubor)
- Varme (calor)
- Hevelse (tumor)
- Smerte (dolor)
- Nedstt funksjon i angrepet organ (functio laesa).
Infeksjon - Når en bakterie, parasitt, et virus eller annen mikroorganisme trenger inn i en organisme og gir sykdom.
Immun - Naturlig eller tilegnet motstandsdyktighet mot sykdom. Immuniteten kan være delvis eller fullstendig, livslang eller for en kortere tidsperiode.
Inkubasjonstid - Tid det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen.
Inhalasjon - Trekke luft ned i lungene
Pediatri - Medisinsk spesialitet som befatter seg med barn. På norsk kaller vi en pediater for en barnelege.
Protein - Et protein er en kjede av aminosyrer. Disse kjedene er mer eller mindre krøllet sammen til en liten ball. Proteiner utfører mange av prosessene i og utenfor cellen.
Diabetes - Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2).
Autisme - Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer psykisk utviklingshemming. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
I en stor norsk undersøkelse var 4 av 10 voksne plaget av hodepine i løpet av det siste året, og 2,4 % hadde kronisk hodepine (mer enn 14 dager per måned) (1). Hodepine kan ha mange årsaker, og samme person kan være plaget av flere former for hodepine.
Migrene kommer som anfall
Migrene er vanlig og rammer omtrent 1 av 10. Migrene er anfallsvis hodepine, der anfallene gjerne varer fra noen timer opptil flere døgn. Samtidig kan man bli kvalm og må kaste opp og/eller man blir lys-/lydsky. I forkant av et migreneanfall kan man oppleve merkelige synsinntrykk i form av sikk-sakk-border eller lyse prikker. Man kan også oppleve svimmelhet og nummenhet eller prikking i kroppen. Disse fenomenene kalles aura. Migrene kjennes oftest på den ene siden av hodet, men på hvilken side det er kan variere.
Klasehodepine gir svært sterke smerter i den ene halvdelen av hodet
Mens de fleste hodepineformene er vanligst hos kvinner, er klasehodepine (clusterhodepine) hyppigst hos menn. Denne hodepineformen arter seg som svært smertefulle anfall på den ene siden av hodet, gjerne bak øyet. Det kan samtidig være rødt øye og renning fra nesen på samme siden som smertene. Anfallene kan være så vondt at man ikke greier å sitte i ro! Anfallene kommer gjerne i perioder, og da er det ofte mange anfall per døgn og hvert anfall varer opptil noen timer. Mellom disse periodene vil disse pasientene være smertefrie.
Muskelspenninger kan gi spenningshodepine
Spenningshodepine er vanligvis tosidig (kjennes i hele hodet) og kan opptre både i anfall og som en vedvarende hodepine. Denne hodepineformen blir gjerne verre utover dagen og kan forsterkes av stress og psykiske plager. Disse pasientene har ofte muskelspenninger (derav spenningshodepine), men dette gjelder ikke alle. Derimot vil det ved såkalt cervikogen hodepine (hodepine som stammer fra nakken) være smerter fra nakken, og i noen tilfeller skuldre og armer, som er årsak til hodepinen (3). Denne hodepineformen skilles fra spenningshodepine ved at den kommer på en side og på samme sted hver gang. Ofte har det også vært en skade i nakken.
Hodepine kan forsterkes hvis man tar for mye medisiner
Ofte vil det føles naturlig å ta medisiner når hodet verker. Man må imidlertid være forsiktig med å ta altfor mye medisiner mot hodepine fordi dette faktisk kan gi en medikamentutløst daglig hodepine. Overforbruk av både anfallsbehandling og smertestillende kan gi denne hodepineformen (4). Eneste effektive behandling er å kutte ut alle medisiner. Dette kan være så smertefullt at det kan bli nødvendig å bli innlagt på sykehus i en periode, men allerede etter 1 uke vil mange merke bedring.
Hodepine er en sjelden gang et alvorlig symptom
Tilstandene som er nevnt ovenfor er smertefulle, men ufarlige. Noen ganger kan imidlertid hodepine være et symptom på en alvorlig tilstand. Plutselig oppstående, svært smertefull hodepine kan være subaraknoidalblødning der det har blitt en blødning i hjernens hulrom. En stor subarachnoidalblødning er en potensielt dødelig tilstand, så med slike symptomer er det viktig å komme raskt til sykehus. En sjelden gang kan også hodepine være et symptom på en svulst i hjernen.
Referanser
Hagen K, Zwart JA, Vatten L et al. Prevalence of migraine and non-migrainous headache -- head-HUNT, a large population-based study. Cephalalgia. 2000;20:900-906.
International Headache Society. The International Classification of Headache Disorders 2nd Edition. Cephalalgia. 2004;24:8-160.
Bansevicius D, Salvesen R. Cervikogen hodepine . Tidsskr Nor Lægeforen. 2003;123:2701-2704.
Dodick DW. Chronic Daily Headache. N Engl J Med. 2006;354:158-165.
Kommentarer til artikkelen
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.