Diastolisk - Undertrykket (det siste tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det diastoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet slapper av mellom slagene. Da er trykket på sitt laveste.
Systolisk - Overtrykket (det første tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det systoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet pumper blod ut i blodbanen. Da er trykket på sitt høyeste.
MRSA - "Meticillin resistente Staphylococcus aureus" - en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin og en rekke andre antibiotika.
Premenopausale kvinner - Kvinner som ennå ikke har kommet til overgangsalderen
postmenopausale kvinner - Kvinner som har passert overgangsalderen
menopause - overgangsalder
tonsillektomi - Kirurgisk fjerning av mandler i svelget
pH-verdi - Angir konsentrasjonen av H+-ioner, eller protoner, i en løsning. Jo fler protoner, jo surere miljø, jo lavere pH. pH verdi på 7 kalles ofte for nøytral pH. Over 7 er base, under 7 er syre.
Oversiktsartikkel - Artikkel som systematisk gjennomgår forskningen som er gjort på en problemstilling. Hensikten med gjennomgangen er å senke usikkerheten i resultatet. Dette kan som regel oppnås hvis det er flere undersøkelser av problemstillingen. En slik artikkel skal også vurdere kvaliteten på de forskjellige undersøkelsene, og bare ta med de som er gjort med god metode.
Svulst - Norsk for tumor. Kan vært ondartet kreftsvulst eller godartet svulst.
Resistent - Ikke følsom for.
Normalflora - Bakterie som finnes på eller i forskjellige deler av kroppen uten å føre til sykdom. Beskytter noen ganger mot andre inntrengere.
NAAT - Nucleic Acid Amplification Testing. Metode der genmateriale kopieres opp mange ganger. Slik er det mulig å detektere små mengder bakterier i en prøve. PCR er en NAAT.
Negativ test - Prøven viser at du er frisk.
Positiv test - Prøven viser at du er syk.
Olafiaklinikken - Klinikk i Oslo under Ullevål Universitetssykehus. Spesialister i venerologi, læren om kjønnssykdommer.
Falsk negativ - Prøven sier at en som egentlig har infeksjonen, ikke har den.
Falsk positiv - Prøven sier at en som egentlig ikke har infeksjonen, har den.
Diagnostiske tester - Prøve som kan støtte eller svekke en diagnose, som for eksempel en infeksjon.
juksemedisin - Ofte kalt placebo. Man snakker om placeboeffekten når et stoff har en effekt hos et individ, som stoffet i seg selv ikke har.
Archibald Vivian Hill - Født 26. september 1886 i Bristol, Gloucestershire i England. Døde 3. juni 1977. Britisk fysiolog og biofysiker. Spesielt kjent for muskelforskning.
Fikk Nobelprisen (sammen med Otto Meyerhof) i fysiologi (medisin) i 1922 for sitt arbeid om varmeutvikling i arbeidende muskler.
Antisoff - Det samme som immunoglobulin (Ig). Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
Immunoglobulin - Det samme som antistoff. Forkortes ofte Ig. Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
IgE - Immunoglogulin E (IgE) er en av fem immunoglobuliner som har viktige oppgaver i kroppens immunsystem. IgE finnes det mest av i huden og i slimhinner.
Allergen - Enhver substans som for de fleste mennesker er helt ufarlig, men som hos noen kan utløse en allergisk reaksjon.
Mikrobe - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikroorganisme.
Mikroorganisme - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikrobe.
NO2 - En av flere gasser i forurenset luft
Epidemi - Mange syke av med samme sykdom på kort tid.
Pandemi - Verdensomspennende utbredelse av sykdom.
Start og stopp - En teknikk for å utsette ejakulasjon og orgasmefølelse.
Homocystein - Aminosyre som menneskekroppen kan produsere (ikke essensiell aminosyre).
Aminosyre - Byggestein i proteindannelsen. Består av grunnstoffene nitrogen, karbon og hydrogen. Det finnes 24 forskjellige, hvorav 10 ikke kan produseres av mennesket og kalles essensielle aminosyrer (arginin, histidin, isoleusin, leusin, lysin, methionin, phenylalanin, threonin, tryptofan og valin).
Alkohol - Refererer nesten alltid til ethanol. Produkt av fermenteringen.
Promille - Betyr "av tusen". En promille av 100 er 0.1.
mmHg - Trykkmål (det samme som Torr). Hvor høyt opp i en søyle (målt i millimeter) blir kvikksølv presset. Tilsvarer 133.32 Pascal.
Vene - Blodåre som fører blodet fra små-årene rundt om i kroppen og tilbake til hjertet.
Arterie - Blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Blodet i en arterie er rikt på oksygen.
Diastole - Hjertets hvilefase. Det fylles med blod fra venene.
Systole - Hjertets arbeidsfase. Hovedkamrene trekker seg sammen. Blod pumpes ut i årene.
Metaanalyse - Statistisk metode hvor flere artikler som omhandler samme tema kombineres. En kan da uttale seg sterkere om det som undersøkes
Hypertensjon - Høyt blodtrykk
KMI - Kroppsmasseindeks. På engelsk kalt BMI - Body Mass Index. Enhet: vekt (kg) dividert på høyde (cm) i annen potens
Virus - Virus er parasitter som trenger inn i andre celler, både menneske og dyreceller, men også i bakterieceller. Rundt viruset sitter et beskyttende lag.
Virus infiserer celler, og formerer seg inni denne cellen.
Celle - Et lite rom. I biologi er en celle organismens minste funksjonelle enhet.
Ereksjon - Reisning av penis. Den blir fylt med blod, stiv og peker oppover.
Ejakulasjon - Sæduttømming. Kommer ofte sammen med orgasmefølelsen.
Betennelse - Det friske vevets reaksjon på vevsskade. Enhver påvirkning som kan skade vevet kan utløse betennelse (infeksjon, traumer, oksygenmangel, stråling etc.)
Betennelse har fem hovedtegn:
- Rødhet (rubor)
- Varme (calor)
- Hevelse (tumor)
- Smerte (dolor)
- Nedstt funksjon i angrepet organ (functio laesa).
Infeksjon - Når en bakterie, parasitt, et virus eller annen mikroorganisme trenger inn i en organisme og gir sykdom.
Immun - Naturlig eller tilegnet motstandsdyktighet mot sykdom. Immuniteten kan være delvis eller fullstendig, livslang eller for en kortere tidsperiode.
Inkubasjonstid - Tid det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen.
Inhalasjon - Trekke luft ned i lungene
Pediatri - Medisinsk spesialitet som befatter seg med barn. På norsk kaller vi en pediater for en barnelege.
Protein - Et protein er en kjede av aminosyrer. Disse kjedene er mer eller mindre krøllet sammen til en liten ball. Proteiner utfører mange av prosessene i og utenfor cellen.
Diabetes - Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2).
Autisme - Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer psykisk utviklingshemming. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
Er du forvirret av dagens ernæringsdebatt? I så fall er du ikke alene. Det er ikke lett å orientere seg i jungelen av kostråd og motedietter.
Spørsmålet er om vi villedes mer enn vi veiledes. Dinhelse ønsker her å rette søkelyset mot viktige kostholdsfaktorer.
De siste par årene har kosthold og ernæring skapt mye debatt i media. Fokuset i debatten har til dels vært ensidig og dreid seg nesten utelukkende om slanking. Mye av skylden for dette ligger hos PR bevisste slankepredikanter som har skapt furore rundt egne vidunderdietter.
Slanking = sunt?
Spørsmålet er om man automatisk får god helse av å være slank? Vi lever lenger enn noen gang, samtidig blir vi gradvis litt tykkere. Vektøkningen i befolkningen er assosiert med livsstils sykdommer og bør derfor forebygges. Men, hovedårsaken til vektøkningen er ikke at du spiser for mye poteter, pasta eller brød. Om du inntar energien din i form av karbohydrater fett eller proteiner betyr lite for vekten. Det som er viktig er at du inntar mer energi enn du bruker. Årsaken til dette er hos de fleste inaktivitet; vi beveger oss rett og slett for lite. Dagens ernæringsdebatt flytter dermed fokuset bort fra viktige ernæringsmessige problemstillinger over til detaljer rundt populærdietter og slanking. Vi ønsker derfor å fokusere på kostfaktorer som betyr mye for helsen i Norge, faktorer som ikke må komme i skyggen av alt snakket om glykemisk indeks og lavkarbodietter.
Redusert fettinntak
39% av alle dødsfall i Norge skyldes hjerte karsykdommer, den viktigste dødsårsaken i Norge. Likevel har det skjedd en kraftig nedgang fra 60-70 tallet da vi opplevde en liten epidemi av hjertesykdom her i landet. Hvordan kan man forklare den store nedgangen? En viktig faktor er kostholdet vårt, og da spesielt inntaket av fett. På det høyeste utgjorde fett om lag 41% av all energien vi inntok, og halvparten av dette var mettet fett. I dag er inntaket av fett redusert til 34%, og mye av det mettede fettet er erstattet med umettet fett. Denne omleggingen av fettinntaket er tillagt mye av årsaken til den store nedgangen i hjerte kar dødelighet de siste 30 årene (Ref: her.)
Kolesterol avleires i hjertets egne blodårer
Hvordan kan dette ha seg? Jo, kolesterolmengden i blod henger nøye sammen med fettinntak. Årsaken er at når fett skal transporteres i blod må det pakkes inn for å holdes flytende. Kolesterol utgjør en viktig del av dette innpakkingspapiret. Mer fett i kosten øker kroppens produksjon av kolesterol til innpakking av fettet. I tillegg vil mettet fett øke kolesterolmengden i blod mer enn umettet fett. Faren med høyt kolesterol er at kolesterolet kan avleires i blodårene våre. Der vil kolesterolet utgjøre en viktig del av den massen som gjør blodårene i hjertet trangere og leder til hjertesykdom.
Sammenhengen mellom kolesterol og hjertesykdom er grundig dokumentert. Flere studier på til sammen titusener av pasienter har vist at reduksjon av kolesterolet senker risikoen for hjertesykdom betraktelig (1). Det er derfor all grunn til å ta kolesterolnivået ditt på alvor. Noen er særlig utsatt for å få høyt kolesterol, og 1 av ca 300 nordmenn har en arvelig tilstand som gir høyt kolesterol (Familiær hyperkolesterolemi, FH). Tilhører du denne gruppen bør du følges opp av lege. Heldigvis er det slik at vi kan påvirke kolesterolmengden i blod ved hjelp av endringer i kostholdet vårt, dette gjelder også de med FH.
Vi anbefaler derfor følgende: Gå en tur istedenfor å la deg forvirre av all praten rundt lavkarbodietter og glykemisk indeks. Følg statens ernæringsråds anbefalinger når det gjelder inntak av fett, proteiner og karbohydrater, og tenk samtidig på typen fett du spiser.
Her er noen enkle råd for å holde kolesterolet nede:
1. Spis mindre fett, særlig mettet fett (animalsk fett). Mettet fett finnes det mye av i fete meieriprodukter og fett kjøtt. Hold deg til de magre produktene og rent kjøtt og kylling uten skinn.
2. Erstatt noe mettet fett med umettet fett. Umettet fett er fett fra plante- og fiskeriket. Oljer, myke plantemargariner, nøtter og mandler og fet fisk er gode kilder.
3. Spis mer frukt og grønnsaker, 5 porsjoner om dagen. Varier med ulike typer frukter og grønnsaker. Juice og poteter regnes med. Spis grovt brød med mye fiber. Fiber i grove kornsorter og frukt og grønt senker kolesterolet.
4. Spis mindre kolesterolrike matvarer. Hold deg til 2 egg per uke og lever og innmat maks 1 gang per måned.
5. Bruk minst mulig sukker og alkohol ved høye triglyserider og overvekt. Overvekt med fettet plassert rundt maven er hovedårsaken til for høye triglyserider. Et lavere energiinntak og mer mosjon er derfor hovedrådene.
(Hentet fra nettsidene til Lipidklinikken, Rikshospitalet)
Lykke til!!
Referanser
1:Pedersen TR et al Lipoprotein changes and reduction in the incidence of major coronary heart disease events in the Scandinavian Simvastatin Survival Study (4S). 1998. Atheroscler Suppl. 2004 Oct;5(3):99-106.
Kommentarer til artikkelen
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.