Diastolisk - Undertrykket (det siste tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det diastoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet slapper av mellom slagene. Da er trykket på sitt laveste.
Systolisk - Overtrykket (det første tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det systoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet pumper blod ut i blodbanen. Da er trykket på sitt høyeste.
MRSA - "Meticillin resistente Staphylococcus aureus" - en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin og en rekke andre antibiotika.
Premenopausale kvinner - Kvinner som ennå ikke har kommet til overgangsalderen
postmenopausale kvinner - Kvinner som har passert overgangsalderen
menopause - overgangsalder
tonsillektomi - Kirurgisk fjerning av mandler i svelget
pH-verdi - Angir konsentrasjonen av H+-ioner, eller protoner, i en løsning. Jo fler protoner, jo surere miljø, jo lavere pH. pH verdi på 7 kalles ofte for nøytral pH. Over 7 er base, under 7 er syre.
Oversiktsartikkel - Artikkel som systematisk gjennomgår forskningen som er gjort på en problemstilling. Hensikten med gjennomgangen er å senke usikkerheten i resultatet. Dette kan som regel oppnås hvis det er flere undersøkelser av problemstillingen. En slik artikkel skal også vurdere kvaliteten på de forskjellige undersøkelsene, og bare ta med de som er gjort med god metode.
Svulst - Norsk for tumor. Kan vært ondartet kreftsvulst eller godartet svulst.
Resistent - Ikke følsom for.
Normalflora - Bakterie som finnes på eller i forskjellige deler av kroppen uten å føre til sykdom. Beskytter noen ganger mot andre inntrengere.
NAAT - Nucleic Acid Amplification Testing. Metode der genmateriale kopieres opp mange ganger. Slik er det mulig å detektere små mengder bakterier i en prøve. PCR er en NAAT.
Negativ test - Prøven viser at du er frisk.
Positiv test - Prøven viser at du er syk.
Olafiaklinikken - Klinikk i Oslo under Ullevål Universitetssykehus. Spesialister i venerologi, læren om kjønnssykdommer.
Falsk negativ - Prøven sier at en som egentlig har infeksjonen, ikke har den.
Falsk positiv - Prøven sier at en som egentlig ikke har infeksjonen, har den.
Diagnostiske tester - Prøve som kan støtte eller svekke en diagnose, som for eksempel en infeksjon.
juksemedisin - Ofte kalt placebo. Man snakker om placeboeffekten når et stoff har en effekt hos et individ, som stoffet i seg selv ikke har.
Archibald Vivian Hill - Født 26. september 1886 i Bristol, Gloucestershire i England. Døde 3. juni 1977. Britisk fysiolog og biofysiker. Spesielt kjent for muskelforskning.
Fikk Nobelprisen (sammen med Otto Meyerhof) i fysiologi (medisin) i 1922 for sitt arbeid om varmeutvikling i arbeidende muskler.
Antisoff - Det samme som immunoglobulin (Ig). Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
Immunoglobulin - Det samme som antistoff. Forkortes ofte Ig. Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
IgE - Immunoglogulin E (IgE) er en av fem immunoglobuliner som har viktige oppgaver i kroppens immunsystem. IgE finnes det mest av i huden og i slimhinner.
Allergen - Enhver substans som for de fleste mennesker er helt ufarlig, men som hos noen kan utløse en allergisk reaksjon.
Mikrobe - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikroorganisme.
Mikroorganisme - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikrobe.
NO2 - En av flere gasser i forurenset luft
Epidemi - Mange syke av med samme sykdom på kort tid.
Pandemi - Verdensomspennende utbredelse av sykdom.
Start og stopp - En teknikk for å utsette ejakulasjon og orgasmefølelse.
Homocystein - Aminosyre som menneskekroppen kan produsere (ikke essensiell aminosyre).
Aminosyre - Byggestein i proteindannelsen. Består av grunnstoffene nitrogen, karbon og hydrogen. Det finnes 24 forskjellige, hvorav 10 ikke kan produseres av mennesket og kalles essensielle aminosyrer (arginin, histidin, isoleusin, leusin, lysin, methionin, phenylalanin, threonin, tryptofan og valin).
Alkohol - Refererer nesten alltid til ethanol. Produkt av fermenteringen.
Promille - Betyr "av tusen". En promille av 100 er 0.1.
mmHg - Trykkmål (det samme som Torr). Hvor høyt opp i en søyle (målt i millimeter) blir kvikksølv presset. Tilsvarer 133.32 Pascal.
Vene - Blodåre som fører blodet fra små-årene rundt om i kroppen og tilbake til hjertet.
Arterie - Blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Blodet i en arterie er rikt på oksygen.
Diastole - Hjertets hvilefase. Det fylles med blod fra venene.
Systole - Hjertets arbeidsfase. Hovedkamrene trekker seg sammen. Blod pumpes ut i årene.
Metaanalyse - Statistisk metode hvor flere artikler som omhandler samme tema kombineres. En kan da uttale seg sterkere om det som undersøkes
Hypertensjon - Høyt blodtrykk
KMI - Kroppsmasseindeks. På engelsk kalt BMI - Body Mass Index. Enhet: vekt (kg) dividert på høyde (cm) i annen potens
Virus - Virus er parasitter som trenger inn i andre celler, både menneske og dyreceller, men også i bakterieceller. Rundt viruset sitter et beskyttende lag.
Virus infiserer celler, og formerer seg inni denne cellen.
Celle - Et lite rom. I biologi er en celle organismens minste funksjonelle enhet.
Ereksjon - Reisning av penis. Den blir fylt med blod, stiv og peker oppover.
Ejakulasjon - Sæduttømming. Kommer ofte sammen med orgasmefølelsen.
Betennelse - Det friske vevets reaksjon på vevsskade. Enhver påvirkning som kan skade vevet kan utløse betennelse (infeksjon, traumer, oksygenmangel, stråling etc.)
Betennelse har fem hovedtegn:
- Rødhet (rubor)
- Varme (calor)
- Hevelse (tumor)
- Smerte (dolor)
- Nedstt funksjon i angrepet organ (functio laesa).
Infeksjon - Når en bakterie, parasitt, et virus eller annen mikroorganisme trenger inn i en organisme og gir sykdom.
Immun - Naturlig eller tilegnet motstandsdyktighet mot sykdom. Immuniteten kan være delvis eller fullstendig, livslang eller for en kortere tidsperiode.
Inkubasjonstid - Tid det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen.
Inhalasjon - Trekke luft ned i lungene
Pediatri - Medisinsk spesialitet som befatter seg med barn. På norsk kaller vi en pediater for en barnelege.
Protein - Et protein er en kjede av aminosyrer. Disse kjedene er mer eller mindre krøllet sammen til en liten ball. Proteiner utfører mange av prosessene i og utenfor cellen.
Diabetes - Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2).
Autisme - Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer psykisk utviklingshemming. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
Når flere enn forventet blir syke med en bestemt sykdom sier vi at vi har en epidemi. Noen ganger sprer slike epidemier seg over store landområder, uten respekt for landegrenser. Slikt skjer sjeldent, men det hender. Vi kaller det for en pandemi. Svartedauden på midten av 1300-tallet var en slik pandemi.
Verdensomspennende influensaepidemier har med ujevne mellomrom bidratt til å holde befolkningstallet på jorden nede. Pandemier har brent seg inn i menneskers sjel som noe fælt. Frykten for at vi igjen kanskje står ovenfor en influensapandemi med stor dødelighet bidrar til å forvrenge hvordan vi tenker om influensaen som nå preger nyhetsbilde: Fugleinfluensaen.
Hva skal vi tenke om denne influensasykdommen? Hva skal vi tro? Hvorfor er vi redde? Kanskje en historisk gjennomgang av viktige pandemiske influensaepidemier vil gjøre oss bedre i stand til å tenke vurdere faren mennesker står ovenfor ved fugleinfluensaen.
Pandemisk influensa kommer i bølger
Større pandemier har rammet Norge med ujevne mellomrom. "Den russiske snue" på slutten av 1800-tallet markerte starten på en rekke influensaepidemier med varierende alvorlighetsgrad. Spanskesyken kom i 1918, Asiasyken i 1957. Den ble tett fulgt av "Hongkong syken" i 1968 før "Russerinfluensaen" i 1977 foreløpig er den siste av de store influensasykdommene som har rullet over Norge. Av disse var Spanskesyken den alvorligste og den hendelsen som på 1900-tallet hadde de største demografiske ringvirkningene. Spanskesyken tok livet av omkring 5,7 på tre måneder, mens den andre verdenskrig krevde 3,5 på fem år. Det er altså ingen grunn til å ta enkelt på pandemiske influensa, historisk sett.
Om influensaviruset
Det finnes mange forskjellige influensavirustyper. I utgangspunktet er influensavirus et fuglevirus. De er flinke til å spontant endre form og egenskaper. Dette kaller vi å mutere. Et influensavirus kan mutere til å bli "snillere" eller "slemmere". Influensavirus undergrupperes igjen etter proteiner som sitter i veggen på viruset. Disse proteinene heter hemagglutinin (H) og neuramidase (N). De er med på å gi viruset dets egenskaper. Spanskesyken var for eksempel et H1N1 influensavirus, mens "den russiske snue" og Asiasyken begge ble forårsaket av et H2N2 virus. H og N-proteinene finnes i mange utgaver. Det er noe av grunnen til at man ikke blir helt immun mot influensa. En liten endring i H- eller N-proteinet, og kroppens immunsystem vil ikke kjenne det igjen, og du kan bli syk på ny. Dette forklarer også hvorfor det blir nærmest umulig å lage en fullgod vaksine. Skal en vaksine fungere må en vite akkurat hvordan fremmedstoffet som gir sykdom vil se ut. Poenget med vaksine er jo at den skal tas før sykdommen bryter ut, men da er det jo bare gjetting fra laboratoriene sin side på hvordan N og H-proteinene vil se ut denne gangen.
Hva så med fugleinfluensa?
Fugleinfluensaviruset er et influensavirus av typen H5N1. Mange fugler har influensavirus i magen, uten å bli syke av den grunn. Men, H5N1 viruset er et meget hissig virus. Blir en fugl infisert med dette viruset er det nesten 100 % dødelig, ofte i løpet av to døgn. Det er altså ingen tvil om at dette er en farlig fuglesykdom, men smitter den til mennesker? Ja - det kan den gjøre, men det skjer sjelden. Før trodde man at viruset måtte smitte via grisen for å smitte menneske, men det har vist seg at direkte eller indirekte kontakt med avføring eller luftveissekret fra infiserte fugler kan smitte mennesker. Blir et menneske smittet, vil viruset kun meget sjelden smitte til et nytt menneske. Dette er grunnen til at viruset ikke lager store pandemier til tross av ingen er immune mot det. I omtrent 10 år har vi hørt om fugleinfluensa fra sørøst-Asia. Av en befolkning på mange 100 millioner er 200 innlagt på sykehus på grunn av smitte. Omkring 80 er døde. Vi kjenner ikke til at viruset har smittet fra menneske til menneske. Til sammenlikning vil jeg nevne at den vanlige influensarunden vi har i Norge hver senvinter tok livet av over 200 personer i år 2000.
Er all redsel overdreven?
Nei - det er jo ikke for ingenting at verdens helsemyndigheter monitorerer situasjonen nøye. Det man er redde for er at fugleinfluensaviruset skal endre egenskaper slik at det lettere kan smitte til menneske og fra menneske til menneske. De viktigste tiltak for å hindre spredning er å drepe alle fugler på gårder og markeder hvor det er funnet infisert fugl. I tillegg er det viktig å hindre kontakt mellom gårder.
Hvilke regler bør jeg leve etter?
Spis som normalt. Det er ikke påvist smitteoverføring via mat. En kan også spise fjørfeprodukter, men husk at på grunn av generelle hygieniske forhåndsregler bør man varmebehandle maten skikkelig. Egg er heller ikke noe problem å spise. I land hvor fugleinfluensa er påvist bør man ikke spise rennende plomme, men er denne stiv går det greit. Drikke vann i springen, rennende fjellvann er uproblematisk, men stillestående vann skal man holde seg unna. Dette er mer en generell regel enn noe spesifikt for fugleinfluensa. Mat fugler! Dette vil gi dem bedre immunsystem og bedre deres evne til å holde seg frisk. Prøv å unngå direkte kontakt med fugler, og vær nøye med håndhygienen etter kontakt med fugl, fuglebrett eller liknende.
Kommentarer til artikkelen
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.