Diastolisk - Undertrykket (det siste tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det diastoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet slapper av mellom slagene. Da er trykket på sitt laveste.
Systolisk - Overtrykket (det første tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det systoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet pumper blod ut i blodbanen. Da er trykket på sitt høyeste.
MRSA - "Meticillin resistente Staphylococcus aureus" - en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin og en rekke andre antibiotika.
Premenopausale kvinner - Kvinner som ennå ikke har kommet til overgangsalderen
postmenopausale kvinner - Kvinner som har passert overgangsalderen
menopause - overgangsalder
tonsillektomi - Kirurgisk fjerning av mandler i svelget
pH-verdi - Angir konsentrasjonen av H+-ioner, eller protoner, i en løsning. Jo fler protoner, jo surere miljø, jo lavere pH. pH verdi på 7 kalles ofte for nøytral pH. Over 7 er base, under 7 er syre.
Oversiktsartikkel - Artikkel som systematisk gjennomgår forskningen som er gjort på en problemstilling. Hensikten med gjennomgangen er å senke usikkerheten i resultatet. Dette kan som regel oppnås hvis det er flere undersøkelser av problemstillingen. En slik artikkel skal også vurdere kvaliteten på de forskjellige undersøkelsene, og bare ta med de som er gjort med god metode.
Svulst - Norsk for tumor. Kan vært ondartet kreftsvulst eller godartet svulst.
Resistent - Ikke følsom for.
Normalflora - Bakterie som finnes på eller i forskjellige deler av kroppen uten å føre til sykdom. Beskytter noen ganger mot andre inntrengere.
NAAT - Nucleic Acid Amplification Testing. Metode der genmateriale kopieres opp mange ganger. Slik er det mulig å detektere små mengder bakterier i en prøve. PCR er en NAAT.
Negativ test - Prøven viser at du er frisk.
Positiv test - Prøven viser at du er syk.
Olafiaklinikken - Klinikk i Oslo under Ullevål Universitetssykehus. Spesialister i venerologi, læren om kjønnssykdommer.
Falsk negativ - Prøven sier at en som egentlig har infeksjonen, ikke har den.
Falsk positiv - Prøven sier at en som egentlig ikke har infeksjonen, har den.
Diagnostiske tester - Prøve som kan støtte eller svekke en diagnose, som for eksempel en infeksjon.
juksemedisin - Ofte kalt placebo. Man snakker om placeboeffekten når et stoff har en effekt hos et individ, som stoffet i seg selv ikke har.
Archibald Vivian Hill - Født 26. september 1886 i Bristol, Gloucestershire i England. Døde 3. juni 1977. Britisk fysiolog og biofysiker. Spesielt kjent for muskelforskning.
Fikk Nobelprisen (sammen med Otto Meyerhof) i fysiologi (medisin) i 1922 for sitt arbeid om varmeutvikling i arbeidende muskler.
Antisoff - Det samme som immunoglobulin (Ig). Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
Immunoglobulin - Det samme som antistoff. Forkortes ofte Ig. Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
IgE - Immunoglogulin E (IgE) er en av fem immunoglobuliner som har viktige oppgaver i kroppens immunsystem. IgE finnes det mest av i huden og i slimhinner.
Allergen - Enhver substans som for de fleste mennesker er helt ufarlig, men som hos noen kan utløse en allergisk reaksjon.
Mikrobe - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikroorganisme.
Mikroorganisme - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikrobe.
NO2 - En av flere gasser i forurenset luft
Epidemi - Mange syke av med samme sykdom på kort tid.
Pandemi - Verdensomspennende utbredelse av sykdom.
Start og stopp - En teknikk for å utsette ejakulasjon og orgasmefølelse.
Homocystein - Aminosyre som menneskekroppen kan produsere (ikke essensiell aminosyre).
Aminosyre - Byggestein i proteindannelsen. Består av grunnstoffene nitrogen, karbon og hydrogen. Det finnes 24 forskjellige, hvorav 10 ikke kan produseres av mennesket og kalles essensielle aminosyrer (arginin, histidin, isoleusin, leusin, lysin, methionin, phenylalanin, threonin, tryptofan og valin).
Alkohol - Refererer nesten alltid til ethanol. Produkt av fermenteringen.
Promille - Betyr "av tusen". En promille av 100 er 0.1.
mmHg - Trykkmål (det samme som Torr). Hvor høyt opp i en søyle (målt i millimeter) blir kvikksølv presset. Tilsvarer 133.32 Pascal.
Vene - Blodåre som fører blodet fra små-årene rundt om i kroppen og tilbake til hjertet.
Arterie - Blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Blodet i en arterie er rikt på oksygen.
Diastole - Hjertets hvilefase. Det fylles med blod fra venene.
Systole - Hjertets arbeidsfase. Hovedkamrene trekker seg sammen. Blod pumpes ut i årene.
Metaanalyse - Statistisk metode hvor flere artikler som omhandler samme tema kombineres. En kan da uttale seg sterkere om det som undersøkes
Hypertensjon - Høyt blodtrykk
KMI - Kroppsmasseindeks. På engelsk kalt BMI - Body Mass Index. Enhet: vekt (kg) dividert på høyde (cm) i annen potens
Virus - Virus er parasitter som trenger inn i andre celler, både menneske og dyreceller, men også i bakterieceller. Rundt viruset sitter et beskyttende lag.
Virus infiserer celler, og formerer seg inni denne cellen.
Celle - Et lite rom. I biologi er en celle organismens minste funksjonelle enhet.
Ereksjon - Reisning av penis. Den blir fylt med blod, stiv og peker oppover.
Ejakulasjon - Sæduttømming. Kommer ofte sammen med orgasmefølelsen.
Betennelse - Det friske vevets reaksjon på vevsskade. Enhver påvirkning som kan skade vevet kan utløse betennelse (infeksjon, traumer, oksygenmangel, stråling etc.)
Betennelse har fem hovedtegn:
- Rødhet (rubor)
- Varme (calor)
- Hevelse (tumor)
- Smerte (dolor)
- Nedstt funksjon i angrepet organ (functio laesa).
Infeksjon - Når en bakterie, parasitt, et virus eller annen mikroorganisme trenger inn i en organisme og gir sykdom.
Immun - Naturlig eller tilegnet motstandsdyktighet mot sykdom. Immuniteten kan være delvis eller fullstendig, livslang eller for en kortere tidsperiode.
Inkubasjonstid - Tid det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen.
Inhalasjon - Trekke luft ned i lungene
Pediatri - Medisinsk spesialitet som befatter seg med barn. På norsk kaller vi en pediater for en barnelege.
Protein - Et protein er en kjede av aminosyrer. Disse kjedene er mer eller mindre krøllet sammen til en liten ball. Proteiner utfører mange av prosessene i og utenfor cellen.
Diabetes - Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2).
Autisme - Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer psykisk utviklingshemming. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
Nå har det kommet en vaksine mot livmorhalskreft. Vaksinen forhindrer livmorhalskreft ved at den virker mot kjønnsvorteviruset, humant papillomvirus (HPV). Hvordan kan det ha seg at en vaksine mot et virus kan forhindre kreft?
Hvordan kan HPV gi livmorhalskreft?
Livmorhalskreft, en av de vanligste kreftformene hos kvinner, skyldes oftest et virus. Virus er små partikler som består av arvemateriale, enten DNA eller RNA. Virus er avhengig av en vertscelle for å kunne formere seg. Når et virus angriper en celle, vil arvematerialet til viruset kunne påvirke cellen. De farlige formene av HPV, høyrisikotypene, inneholder DNA som kan bli innlemmet i DNAet til cellene som kler innsiden av livmorhalsen (epitelceller). Når virusets DNA blir innlemmet i cellens DNA, vil cellen produsere stoffer (proteiner) med virusets DNA som oppskrift. Noe av dette DNAet inneholder oppskrift for spesielle proteiner, E6 og E7, som påvirker og inaktiverer noen av cellens egne gener som normalt kontrollerer celledelingen. Når E6- og E7-proteinene hemmer disse genene, vil det gjøre cellen udødelig - den bare fortsetter å dele seg og dele seg. Dette er forskjellig fra normale celler, som vil "begå selvmord" etter et visst antall delinger (denne prosessen kalles apoptose). Det er disse udødelige cellene som utgjør kreftcellene.
Mer om selve vaksinen
Den første vaksinen mot kjønnsvorter, eller humant papillomvirus (HPV) har blitt lansert i USA. Den heter Gardasil®. Den gir beskyttelse mot de fire vanligste typene av vorteviruset, som er årsak til 90% av alle kjønnsvorter og 70% av alle livmorhalskrefttilfeller. Vaksinen har blitt testet ut på over 11000 unge kvinner, og foreløpige studier viser at vaksinen er effektiv i 5 år etter at den er tatt (2). Vaksinen kan brukes av alle kvinner mellom 9 og 26 år, og den kommer antagelig til Norge i løpet av året.
Det finnes mange forskjellige virustyper og ikke alle gir kreft
I en stor amerikansk undersøkelse på unge kvinner, fant man at 45% av disse var smittet av humant papillomvirus (HPV) (3). De fleste som smittes med viruset merker ingen ting. Infeksjon med visse typer av HPV er en nødvendig faktor for å utvikle livmorhalskreft (4). Derfor, er du ikke smittet med HPV, får du i praksis ikke livmorhalskreft. Det finnes over 100 typer av HPV. Noen typer er såkalte lavrisikotyper og gir kjønnsvorter eller vorter andre steder på kroppen, men ikke kreft. Andre typer av HPV, men ikke de typene som gir synlige vorter, kan føre til celleforandringer i livmorhalsen. Disse kalles høyrisikotyper og kan føre til kreftutvikling. Denne prosessen, fra infeksjon med HPV til kreft i livmorhalsen, tar i gjennomsnitt 12-15 år. I denne perioden kan man oppleve småblødninger og/eller smerter i underlivet, men det er også vanlig at man ikke merker noen ting. Det er en sammenheng mellom HPV-infeksjon og utvikling av celleforandringer som kan føre til visse kreftformer i skjeden, analkanalen, området rundt kjønnsorganene, på penis hos menn og i strupen, men disse kreftformene er ikke på langt nær så hyppig som livmorhalskreft.
Kondom beskytter noe, men ikke helt
Humant papillomvirus smitter hovedsakelig ved ubeskyttet samleie, men kan også smitte ved nærkontakt med et hudområde eller et sår som inneholder viruset. Det gjør at kondom ikke gir 100% beskyttelse mot HPV, men det gir likevel en god beskyttelse.
Må jeg være fullstendig avholdende for å unngå HPV-infeksjon?
Den sikreste måten å unngå HPV-infeksjon er å avstå fra å ha samleie. For mange er ikke dette et reelt alternativ. I dag forebygges mange tilfeller av livmorhalskreft ved å følge masseundersøkelsesprogrammet (screening) for kvinner mellom 25 og 70 år. Det går ut på å ta en prøve med en børste fra livmorhalsen og analysere denne. Prøven sendes til et laboratorium der det letes etter celleforandringer som kan være forstadium til kreft. Dersom det er celleforandringer, kan det bli aktuelt å innkalle til ny celleprøve etter 6 måneder. Noen ganger må områdene med celleforandringer fjernes. Dette gjøres på sykehus.
Kan vaksine erstatte masseundersøkelsen?
Det vurderes om HPV-vaksinen kanskje delvis kan erstatte masseundersøkelsen for livmorhalskreft. Dersom dette blir aktuelt, bør vaksine skje før seksuell debut for å gi best beskyttelse. Da er det ingen risiko for at personen allerede har blitt smittet med HPV før vaksinen tas.
Referanser
zur Hausen H. PAPILLOMAVIRUSES AND CANCER: FROM BASIC STUDIES TO CLINICAL APPLICATION. Nat Rev Cancer. 2002;2:342-350.
Ref Type: Generic 3. Brown DR, Shew ML, Qadadri B et al. A longitudinal study of genital human papillomavirus infection in a cohort of closely followed adolescent women. J Infect Dis. 2005;191:182-192. 4. Snijders PJ, Steenbergen RD, Heideman DA et al. HPV-mediated cervical carcinogenesis: concepts and clinical implications. J Pathol. 2006;208:152-164.
Det har kommet 1 kommentarer til denne artikkelen.
Allerede påvist
Anna
28.12.2006 09:55
Om man allerede har fått påvist HPV av typen som ikke skal gi livmorhalskreft. Kan man da få vaksinen eller vil ikke dette ha noe for seg? Hvorfor gis den ikke til jenter over 26 år?
Kommentarer til artikkelen
Om man allerede har fått påvist HPV av typen som ikke skal gi livmorhalskreft. Kan man da få vaksinen eller vil ikke dette ha noe for seg? Hvorfor gis den ikke til jenter over 26 år?