Diastolisk - Undertrykket (det siste tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det diastoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet slapper av mellom slagene. Da er trykket på sitt laveste.
Systolisk - Overtrykket (det første tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det systoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet pumper blod ut i blodbanen. Da er trykket på sitt høyeste.
MRSA - "Meticillin resistente Staphylococcus aureus" - en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin og en rekke andre antibiotika.
Premenopausale kvinner - Kvinner som ennå ikke har kommet til overgangsalderen
postmenopausale kvinner - Kvinner som har passert overgangsalderen
menopause - overgangsalder
tonsillektomi - Kirurgisk fjerning av mandler i svelget
pH-verdi - Angir konsentrasjonen av H+-ioner, eller protoner, i en løsning. Jo fler protoner, jo surere miljø, jo lavere pH. pH verdi på 7 kalles ofte for nøytral pH. Over 7 er base, under 7 er syre.
Oversiktsartikkel - Artikkel som systematisk gjennomgår forskningen som er gjort på en problemstilling. Hensikten med gjennomgangen er å senke usikkerheten i resultatet. Dette kan som regel oppnås hvis det er flere undersøkelser av problemstillingen. En slik artikkel skal også vurdere kvaliteten på de forskjellige undersøkelsene, og bare ta med de som er gjort med god metode.
Svulst - Norsk for tumor. Kan vært ondartet kreftsvulst eller godartet svulst.
Resistent - Ikke følsom for.
Normalflora - Bakterie som finnes på eller i forskjellige deler av kroppen uten å føre til sykdom. Beskytter noen ganger mot andre inntrengere.
NAAT - Nucleic Acid Amplification Testing. Metode der genmateriale kopieres opp mange ganger. Slik er det mulig å detektere små mengder bakterier i en prøve. PCR er en NAAT.
Negativ test - Prøven viser at du er frisk.
Positiv test - Prøven viser at du er syk.
Olafiaklinikken - Klinikk i Oslo under Ullevål Universitetssykehus. Spesialister i venerologi, læren om kjønnssykdommer.
Falsk negativ - Prøven sier at en som egentlig har infeksjonen, ikke har den.
Falsk positiv - Prøven sier at en som egentlig ikke har infeksjonen, har den.
Diagnostiske tester - Prøve som kan støtte eller svekke en diagnose, som for eksempel en infeksjon.
juksemedisin - Ofte kalt placebo. Man snakker om placeboeffekten når et stoff har en effekt hos et individ, som stoffet i seg selv ikke har.
Archibald Vivian Hill - Født 26. september 1886 i Bristol, Gloucestershire i England. Døde 3. juni 1977. Britisk fysiolog og biofysiker. Spesielt kjent for muskelforskning.
Fikk Nobelprisen (sammen med Otto Meyerhof) i fysiologi (medisin) i 1922 for sitt arbeid om varmeutvikling i arbeidende muskler.
Antisoff - Det samme som immunoglobulin (Ig). Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
Immunoglobulin - Det samme som antistoff. Forkortes ofte Ig. Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
IgE - Immunoglogulin E (IgE) er en av fem immunoglobuliner som har viktige oppgaver i kroppens immunsystem. IgE finnes det mest av i huden og i slimhinner.
Allergen - Enhver substans som for de fleste mennesker er helt ufarlig, men som hos noen kan utløse en allergisk reaksjon.
Mikrobe - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikroorganisme.
Mikroorganisme - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikrobe.
NO2 - En av flere gasser i forurenset luft
Epidemi - Mange syke av med samme sykdom på kort tid.
Pandemi - Verdensomspennende utbredelse av sykdom.
Start og stopp - En teknikk for å utsette ejakulasjon og orgasmefølelse.
Homocystein - Aminosyre som menneskekroppen kan produsere (ikke essensiell aminosyre).
Aminosyre - Byggestein i proteindannelsen. Består av grunnstoffene nitrogen, karbon og hydrogen. Det finnes 24 forskjellige, hvorav 10 ikke kan produseres av mennesket og kalles essensielle aminosyrer (arginin, histidin, isoleusin, leusin, lysin, methionin, phenylalanin, threonin, tryptofan og valin).
Alkohol - Refererer nesten alltid til ethanol. Produkt av fermenteringen.
Promille - Betyr "av tusen". En promille av 100 er 0.1.
mmHg - Trykkmål (det samme som Torr). Hvor høyt opp i en søyle (målt i millimeter) blir kvikksølv presset. Tilsvarer 133.32 Pascal.
Vene - Blodåre som fører blodet fra små-årene rundt om i kroppen og tilbake til hjertet.
Arterie - Blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Blodet i en arterie er rikt på oksygen.
Diastole - Hjertets hvilefase. Det fylles med blod fra venene.
Systole - Hjertets arbeidsfase. Hovedkamrene trekker seg sammen. Blod pumpes ut i årene.
Metaanalyse - Statistisk metode hvor flere artikler som omhandler samme tema kombineres. En kan da uttale seg sterkere om det som undersøkes
Hypertensjon - Høyt blodtrykk
KMI - Kroppsmasseindeks. På engelsk kalt BMI - Body Mass Index. Enhet: vekt (kg) dividert på høyde (cm) i annen potens
Virus - Virus er parasitter som trenger inn i andre celler, både menneske og dyreceller, men også i bakterieceller. Rundt viruset sitter et beskyttende lag.
Virus infiserer celler, og formerer seg inni denne cellen.
Celle - Et lite rom. I biologi er en celle organismens minste funksjonelle enhet.
Ereksjon - Reisning av penis. Den blir fylt med blod, stiv og peker oppover.
Ejakulasjon - Sæduttømming. Kommer ofte sammen med orgasmefølelsen.
Betennelse - Det friske vevets reaksjon på vevsskade. Enhver påvirkning som kan skade vevet kan utløse betennelse (infeksjon, traumer, oksygenmangel, stråling etc.)
Betennelse har fem hovedtegn:
- Rødhet (rubor)
- Varme (calor)
- Hevelse (tumor)
- Smerte (dolor)
- Nedstt funksjon i angrepet organ (functio laesa).
Infeksjon - Når en bakterie, parasitt, et virus eller annen mikroorganisme trenger inn i en organisme og gir sykdom.
Immun - Naturlig eller tilegnet motstandsdyktighet mot sykdom. Immuniteten kan være delvis eller fullstendig, livslang eller for en kortere tidsperiode.
Inkubasjonstid - Tid det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen.
Inhalasjon - Trekke luft ned i lungene
Pediatri - Medisinsk spesialitet som befatter seg med barn. På norsk kaller vi en pediater for en barnelege.
Protein - Et protein er en kjede av aminosyrer. Disse kjedene er mer eller mindre krøllet sammen til en liten ball. Proteiner utfører mange av prosessene i og utenfor cellen.
Diabetes - Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2).
Autisme - Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer psykisk utviklingshemming. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
Feberkramper hos barn oppleves som svært skremmende, men det er som regel ufarlig. Tendensen til å få dem går over av seg selv uten behandling. 5 % av alle barn har en eller flere episoder med feberkramper. Disse krampene oppstår oftest hos barn i alderen 6 måneder til 6 år, med de fleste tilfellene mellom 18 og 24 måneders alder.
Hva er feberkramper?
Kramper hos barn kan ha flere årsaker. Feberkramper er, som navnet tilsier, kramper som oppstår ved feber. Krampene sees gjerne tidlig i forløpet av febersykdommen når temperaturen stiger raskest. For å kunne si at det er feberkramper, må andre kjente årsaker til kramper først utelukkes. Noen ganger kan barn med feber ha alvorlige infeksjoner i sentralnervesystemet, som for eksempel hjernehinnebetennelse, og ved disse sykdommene kan det opptre kramper. Disse krampene, og kramper hos barn som har epilepsi, er ikke det samme som feberkramper.
Et anfall med feberkramper kan ligne et epilepsianfall
Mange foreldre blir svært redde dersom barnet deres får kramper. Det er ikke så rart siden det kan se ganske dramatisk ut. I typiske tilfeller mister barn med feber over 38,5C bevisstheten, får rykninger i hele kroppen og noen ganger strekker de ryggen og bøyer hodet bakover. Barnet kan også begynne å puste annerledes og bli blå på leppene. I de fleste tilfeller varer anfallene under 5 minutter og stopper av seg selv. Ved anfall, iallfall første gangs anfall, bør man søke lege eller få barnet på sykehus for å finne ut om det faktisk dreier seg om et anfall med feberkramper. 30 % av de som får feberkramper vil få det igjen senere ved nye feberepisoder, og noen vil også få det igjen senere i samme feberepisode.
Men hvorfor oppstår feberkramper, egentlig?
Ved et anfall med feberkramper har nervecellene i hjernen blitt overaktive. I en artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet Nature Medicine i juli i år, kommer en gruppe forskere med en mulig forklaring på hvorfor dette skjer 2;3. Selv om forsøkene er utført på rotter, belyser de sannsynlige mekanismer bak feberkramper også hos barn.
Ved feber vil man puste raskere. Dette gir en avkjøling siden det avgis varme i den luften som man puster ut. Raskere pust fører også til endring av pH-verdien i hjernen fordi raskere pust gjør at kroppen kvitter seg med mer karbondioksid (CO2). Dette gjør blodet mer basisk og pH-verdien stiger. En del nerveceller i hjernen kan hos noen bli overaktive når pH i blodet stiger, og de vil da bombardere de nervecellene som de står i kontakt med, med impulser. Det er altså dette som kan føre til kramper.
Når temperaturen faller, vil man puste langsommere. Da vil CO2-mengden, og dermed pH-verdien, i blodet normaliseres, og nervecellene vil gå tilbake til normal aktivitet. Hjernen hos små barn er ikke ferdig utviklet, og etter hvert får hjernen bedre evne til å motvirke og stabilisere endringer i pH. Det kan være forklaringen på at feberkramper ser ut til å være noe man vokser av seg.
Det er holdepunkter for å tro at feberkramper kan være arvelig siden foreldrene eller søsknene ganske ofte har hatt feberkramper4.
Hva kan man gjøre ved et anfall med feberkramper?
Avkledning av barnet og/eller senke temperaturen i rommet - dette vil senke temperaturen til barnet og krampene vil lettere gå over.
Gi febernedsettende medisin - for eksempel paracetamol.
Forhindre at barnet skader seg - særlig viktig er å holde hodet til barnet dersom rykningene er uttalte.
Forsøke å få barnet til å ligge på siden. Da oppnår man lettest frie luftveier.
Gi krampedempende medisin - Stesolid stikkpille. Dette er kun aktuelt å gi dersom barnet tidligere har hatt feberkramper og en lege har foreskrevet det til bruk ved nye anfall.
Referanser
Millar JS. Evaluation and treatment of the child with febrile seizure. Am Fam Physician. 2006;73:1761-1764.
Schuchmann S, Schmitz D, Rivera C et al. Experimental febrile seizures are precipitated by a hyperthermia-induced respiratory alkalosis. Nat Med. 2006;12:817-823.
Tapia R. Putting the heat on febrile seizures. Nat Med. 2006;12:729-730.
Nakayama J, Arinami T. Molecular genetics of febrile seizures. Epilepsy Research.In Press, Corrected Proof.
