Diastolisk - Undertrykket (det siste tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det diastoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet slapper av mellom slagene. Da er trykket på sitt laveste.
Systolisk - Overtrykket (det første tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det systoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet pumper blod ut i blodbanen. Da er trykket på sitt høyeste.
MRSA - "Meticillin resistente Staphylococcus aureus" - en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin og en rekke andre antibiotika.
Premenopausale kvinner - Kvinner som ennå ikke har kommet til overgangsalderen
postmenopausale kvinner - Kvinner som har passert overgangsalderen
menopause - overgangsalder
tonsillektomi - Kirurgisk fjerning av mandler i svelget
pH-verdi - Angir konsentrasjonen av H+-ioner, eller protoner, i en løsning. Jo fler protoner, jo surere miljø, jo lavere pH. pH verdi på 7 kalles ofte for nøytral pH. Over 7 er base, under 7 er syre.
Oversiktsartikkel - Artikkel som systematisk gjennomgår forskningen som er gjort på en problemstilling. Hensikten med gjennomgangen er å senke usikkerheten i resultatet. Dette kan som regel oppnås hvis det er flere undersøkelser av problemstillingen. En slik artikkel skal også vurdere kvaliteten på de forskjellige undersøkelsene, og bare ta med de som er gjort med god metode.
Svulst - Norsk for tumor. Kan vært ondartet kreftsvulst eller godartet svulst.
Resistent - Ikke følsom for.
Normalflora - Bakterie som finnes på eller i forskjellige deler av kroppen uten å føre til sykdom. Beskytter noen ganger mot andre inntrengere.
NAAT - Nucleic Acid Amplification Testing. Metode der genmateriale kopieres opp mange ganger. Slik er det mulig å detektere små mengder bakterier i en prøve. PCR er en NAAT.
Negativ test - Prøven viser at du er frisk.
Positiv test - Prøven viser at du er syk.
Olafiaklinikken - Klinikk i Oslo under Ullevål Universitetssykehus. Spesialister i venerologi, læren om kjønnssykdommer.
Falsk negativ - Prøven sier at en som egentlig har infeksjonen, ikke har den.
Falsk positiv - Prøven sier at en som egentlig ikke har infeksjonen, har den.
Diagnostiske tester - Prøve som kan støtte eller svekke en diagnose, som for eksempel en infeksjon.
juksemedisin - Ofte kalt placebo. Man snakker om placeboeffekten når et stoff har en effekt hos et individ, som stoffet i seg selv ikke har.
Archibald Vivian Hill - Født 26. september 1886 i Bristol, Gloucestershire i England. Døde 3. juni 1977. Britisk fysiolog og biofysiker. Spesielt kjent for muskelforskning.
Fikk Nobelprisen (sammen med Otto Meyerhof) i fysiologi (medisin) i 1922 for sitt arbeid om varmeutvikling i arbeidende muskler.
Antisoff - Det samme som immunoglobulin (Ig). Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
Immunoglobulin - Det samme som antistoff. Forkortes ofte Ig. Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
IgE - Immunoglogulin E (IgE) er en av fem immunoglobuliner som har viktige oppgaver i kroppens immunsystem. IgE finnes det mest av i huden og i slimhinner.
Allergen - Enhver substans som for de fleste mennesker er helt ufarlig, men som hos noen kan utløse en allergisk reaksjon.
Mikrobe - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikroorganisme.
Mikroorganisme - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikrobe.
NO2 - En av flere gasser i forurenset luft
Epidemi - Mange syke av med samme sykdom på kort tid.
Pandemi - Verdensomspennende utbredelse av sykdom.
Start og stopp - En teknikk for å utsette ejakulasjon og orgasmefølelse.
Homocystein - Aminosyre som menneskekroppen kan produsere (ikke essensiell aminosyre).
Aminosyre - Byggestein i proteindannelsen. Består av grunnstoffene nitrogen, karbon og hydrogen. Det finnes 24 forskjellige, hvorav 10 ikke kan produseres av mennesket og kalles essensielle aminosyrer (arginin, histidin, isoleusin, leusin, lysin, methionin, phenylalanin, threonin, tryptofan og valin).
Alkohol - Refererer nesten alltid til ethanol. Produkt av fermenteringen.
Promille - Betyr "av tusen". En promille av 100 er 0.1.
mmHg - Trykkmål (det samme som Torr). Hvor høyt opp i en søyle (målt i millimeter) blir kvikksølv presset. Tilsvarer 133.32 Pascal.
Vene - Blodåre som fører blodet fra små-årene rundt om i kroppen og tilbake til hjertet.
Arterie - Blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Blodet i en arterie er rikt på oksygen.
Diastole - Hjertets hvilefase. Det fylles med blod fra venene.
Systole - Hjertets arbeidsfase. Hovedkamrene trekker seg sammen. Blod pumpes ut i årene.
Metaanalyse - Statistisk metode hvor flere artikler som omhandler samme tema kombineres. En kan da uttale seg sterkere om det som undersøkes
Hypertensjon - Høyt blodtrykk
KMI - Kroppsmasseindeks. På engelsk kalt BMI - Body Mass Index. Enhet: vekt (kg) dividert på høyde (cm) i annen potens
Virus - Virus er parasitter som trenger inn i andre celler, både menneske og dyreceller, men også i bakterieceller. Rundt viruset sitter et beskyttende lag.
Virus infiserer celler, og formerer seg inni denne cellen.
Celle - Et lite rom. I biologi er en celle organismens minste funksjonelle enhet.
Ereksjon - Reisning av penis. Den blir fylt med blod, stiv og peker oppover.
Ejakulasjon - Sæduttømming. Kommer ofte sammen med orgasmefølelsen.
Betennelse - Det friske vevets reaksjon på vevsskade. Enhver påvirkning som kan skade vevet kan utløse betennelse (infeksjon, traumer, oksygenmangel, stråling etc.)
Betennelse har fem hovedtegn:
- Rødhet (rubor)
- Varme (calor)
- Hevelse (tumor)
- Smerte (dolor)
- Nedstt funksjon i angrepet organ (functio laesa).
Infeksjon - Når en bakterie, parasitt, et virus eller annen mikroorganisme trenger inn i en organisme og gir sykdom.
Immun - Naturlig eller tilegnet motstandsdyktighet mot sykdom. Immuniteten kan være delvis eller fullstendig, livslang eller for en kortere tidsperiode.
Inkubasjonstid - Tid det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen.
Inhalasjon - Trekke luft ned i lungene
Pediatri - Medisinsk spesialitet som befatter seg med barn. På norsk kaller vi en pediater for en barnelege.
Protein - Et protein er en kjede av aminosyrer. Disse kjedene er mer eller mindre krøllet sammen til en liten ball. Proteiner utfører mange av prosessene i og utenfor cellen.
Diabetes - Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2).
Autisme - Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer psykisk utviklingshemming. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
Omkring 20 % av Norges befolkning er pollenallergikere. Det virker som om stadig flere utvikler sykdommen 1. Kan man gjøre noe for å beskytte seg mot pollenallergi, og finnes det god behandling?
Tendensen til å utvikle allergi er avhengig av flere faktorer
Arv. Det er 50 % sjanse for å få allergi dersom en av foreldrene har allergisk sykdom. 75 % dersom begge har det. Dersom ingen av foreldrene har det er sjansen omkring 20 %. Tidligere blitt utsatt for allergener. Hyppige luftveisinfeksjoner i barndommen kan muligens disponere for å få allergi. Eksponering for stoffer som er irriterende for luftveiene, f.eks luftforurensing og sigarettrøyk. Mennesker fra lavere sosiale samfunnslag har mindre allergi 2.
Hvordan unngå å få allergi?
Det er visse tiltak som kan redusere risikoen for å bli pollenallergiker. De første kan mor gjøre allerede før barnet blir født.
Ikke utsett barnet for tobakksrøyk i svangerskapet
Alle spedbarn bør få morsmelk, men spesielt viktig er dette for barn av allergiske foreldre
Små barn bør ikke utsettes for sigarettrøyk. Dette gjelder alltid, men igjen er det spesielt viktig for barn av allergiske foreldre.
Det høres kanskje litt rart ut, men det virker som om noen infeksjoner i barndommen vil beskytte mot utvikling av allergi. Dette kalles ofte hygiene hypotesen: Et for sterilt oppvektsmiljø kan være ugunstig 3, 4.
Er man først blitt allergisk bør man prøve å holde seg unna det man er allergisk mot.
Hvordan unngå allergenet?
Det er et stort problem å holde seg unna pollen. Her får du noen praktiske råd:
Unngå områder med høy pollen konsentrasjon, og vær innendørs dersom det er spesielt mye pollen.
Dusj etter aktiviteter utendørs.
Pollenfilter i bil. Hold vinduene lukket når det er mye pollen ute.
Ferie bør legges til områder med lite pollen, for eksempel til fjellet eller til kysten.
Følge pollenvarsel i dagspressen og ta hensyn ved høyt nivå av pollen i luften
Hvordan behandle?
(Jeg anbefaler at du leser denne artikkelen først for å forstå bedre hvorfor allergi behandles som det gjør.)
Antihistaminer utgjør ryggraden i allergibehandlingen. Det er histaminer som er skyld i mange av allergi symptomene, så derfor er det ikke overraskende at en hemming av dette stoffet vil lindre symptomene også. Det finnes mange forskjellig antihistaminer. Det som er viktig å vite om dem er at de gamle merkene har en søvndyssende effekt, mens de nye ikke har det.
Ved sterke symptomer som ikke hindres av antihistaminer, kan man bruke steroider. Dette synes mange er en skummel medisin, men de har et litt urettferdig dårlig rykte. Det stemmer at bruk av høye doser steroider over lang tid vil ha ugunstige effekter på mange organsystem, men i behandling av pollenallergi er medisinen ganske uskyldig. Oftest gis steroider i form av nesespray eller inhalasjonspreparat. De virker ved å hemme produksjonen av stoffer som fører til nervestimulering, hevelse og slimdannelse. Behandlingen er effektiv, spesielt ved nesetetthet 5, men oftest kommer en til målet med antihistaminer.
Det finnes også andre nesesprayer som inneholder midler som er ment å blokke stoffer som, ved siden av histamin, er med på å gi plagsomme symptomer. Det finnes også salver som kan smøres i nesen, som hindrer pollen fra å feste seg, men disse midlene vil jeg ikke anbefale. De finnes heller ikke for salg i Norge.
Vaksine??
Ja, det finnes en slags vaksine, men den er ikke helt som en vanlig vaksine. Dette kalles en hyposensibilisering. Det som skjer er at pasienten som er pollenallergiker får sprøytet det stoffet han ikke tåler (allergenet) inn i kroppen. Det høres rart ut, men det er faktisk det som skjer, og meningen er å lære kroppen at dette er et ufarlig stoff. I startfasen av behandlingen får en svært lite allergen sprøytet inn. Vaksineringen går over flere uker, hver uke gis litt mer allergen. Kroppen lærer seg etter hvert å ikke sette i gang en allergisk reaksjon.
En slik "vaksinering" vil gi lindrende effekt i 3-4 år. Metoden er ikke særlig mye i bruk enda, men vil nok brukes mer i framtiden.
Referanser
1. Aberg N, Sundell J, Eriksson B, Hesselmar B, Aberg B. Prevalence of allergic disease in schoolchildren in relation to family history, upper respiratory tract infections, and residential characteristics. Allergy. 1996;51:232-237. 2. Jodalen H, Lindbæk M. Allergisk rhinitt. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 3885. 3. Fleming DM, Crombie DL. Prevalence of asthma and hay fever in England and Wales. BMJ 1987;294:279-283. 4. Durham SR. Summer hay fever. In: Durham SR, ed. ABC of allergies. London: BMJ Books,1998:16-18. 5. Weiner JM, Abramson MJ, Puy RM. Intranasal corticosteroids versus oral H1 receptor antagonists in allergic rhinitis: systematic review of randomised controlled trials. BMJ 1998; 317: 1624-9
