Slanking Forebyggende kost Risiko kost Kondisjon Styrke
Kursannonse

Omtalte emner

Her kan du lese mer om de emnene som er omtalt i denne artikkelen. Klikk på en lenke for å vise flere artikler innen samme emneområde.

Forebygging

Kosthold

Kroppens systemer

Blodårer, Hjertet

Stimulerende midler

Alkohol

Sykdommer

Hjerteinfarkt, Angina

Tips en venn



Din kommentar:

Sikkerhetssjekk

Tekst i boksen:

Nyhetsbrev

Din epostadresse:

Sikkerhetssjekk

Tekst i boksen:

Alkohol som medisin?

av Morten Munkvik, Din helse, 4. mai 2006

Diastolisk - Undertrykket (det siste tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det diastoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet slapper av mellom slagene. Da er trykket på sitt laveste.
Systolisk - Overtrykket (det første tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det systoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet pumper blod ut i blodbanen. Da er trykket på sitt høyeste.
MRSA - "Meticillin resistente Staphylococcus aureus" - en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin og en rekke andre antibiotika.
Premenopausale kvinner - Kvinner som ennå ikke har kommet til overgangsalderen
postmenopausale kvinner - Kvinner som har passert overgangsalderen
menopause - overgangsalder
tonsillektomi - Kirurgisk fjerning av mandler i svelget
pH-verdi - Angir konsentrasjonen av H+-ioner, eller protoner, i en løsning. Jo fler protoner, jo surere miljø, jo lavere pH. pH verdi på 7 kalles ofte for nøytral pH. Over 7 er base, under 7 er syre.
Oversiktsartikkel - Artikkel som systematisk gjennomgår forskningen som er gjort på en problemstilling. Hensikten med gjennomgangen er å senke usikkerheten i resultatet. Dette kan som regel oppnås hvis det er flere undersøkelser av problemstillingen. En slik artikkel skal også vurdere kvaliteten på de forskjellige undersøkelsene, og bare ta med de som er gjort med god metode.
Svulst - Norsk for tumor. Kan vært ondartet kreftsvulst eller godartet svulst.
Resistent - Ikke følsom for.
Normalflora - Bakterie som finnes på eller i forskjellige deler av kroppen uten å føre til sykdom. Beskytter noen ganger mot andre inntrengere.
NAAT - Nucleic Acid Amplification Testing. Metode der genmateriale kopieres opp mange ganger. Slik er det mulig å detektere små mengder bakterier i en prøve. PCR er en NAAT.
Negativ test - Prøven viser at du er frisk.
Positiv test - Prøven viser at du er syk.
Olafiaklinikken - Klinikk i Oslo under Ullevål Universitetssykehus. Spesialister i venerologi, læren om kjønnssykdommer.
Falsk negativ - Prøven sier at en som egentlig har infeksjonen, ikke har den.
Falsk positiv - Prøven sier at en som egentlig ikke har infeksjonen, har den.
Diagnostiske tester - Prøve som kan støtte eller svekke en diagnose, som for eksempel en infeksjon.
juksemedisin - Ofte kalt placebo. Man snakker om placeboeffekten når et stoff har en effekt hos et individ, som stoffet i seg selv ikke har.
Archibald Vivian Hill - Født 26. september 1886 i Bristol, Gloucestershire i England. Døde 3. juni 1977. Britisk fysiolog og biofysiker. Spesielt kjent for muskelforskning.
Fikk Nobelprisen (sammen med Otto Meyerhof) i fysiologi (medisin) i 1922 for sitt arbeid om varmeutvikling i arbeidende muskler.
Antisoff - Det samme som immunoglobulin (Ig). Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
Immunoglobulin - Det samme som antistoff. Forkortes ofte Ig. Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
IgE - Immunoglogulin E (IgE) er en av fem immunoglobuliner som har viktige oppgaver i kroppens immunsystem. IgE finnes det mest av i huden og i slimhinner.
Allergen - Enhver substans som for de fleste mennesker er helt ufarlig, men som hos noen kan utløse en allergisk reaksjon.
Mikrobe - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikroorganisme.
Mikroorganisme - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikrobe.
NO2 - En av flere gasser i forurenset luft
Epidemi - Mange syke av med samme sykdom på kort tid.
Pandemi - Verdensomspennende utbredelse av sykdom.
Start og stopp - En teknikk for å utsette ejakulasjon og orgasmefølelse.
Homocystein - Aminosyre som menneskekroppen kan produsere (ikke essensiell aminosyre).
Aminosyre - Byggestein i proteindannelsen. Består av grunnstoffene nitrogen, karbon og hydrogen. Det finnes 24 forskjellige, hvorav 10 ikke kan produseres av mennesket og kalles essensielle aminosyrer (arginin, histidin, isoleusin, leusin, lysin, methionin, phenylalanin, threonin, tryptofan og valin).
Alkohol - Refererer nesten alltid til ethanol. Produkt av fermenteringen.
Promille - Betyr "av tusen". En promille av 100 er 0.1.
mmHg - Trykkmål (det samme som Torr). Hvor høyt opp i en søyle (målt i millimeter) blir kvikksølv presset. Tilsvarer 133.32 Pascal.
Vene - Blodåre som fører blodet fra små-årene rundt om i kroppen og tilbake til hjertet.
Arterie - Blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Blodet i en arterie er rikt på oksygen.
Diastole - Hjertets hvilefase. Det fylles med blod fra venene.
Systole - Hjertets arbeidsfase. Hovedkamrene trekker seg sammen. Blod pumpes ut i årene.
Metaanalyse - Statistisk metode hvor flere artikler som omhandler samme tema kombineres. En kan da uttale seg sterkere om det som undersøkes
Hypertensjon - Høyt blodtrykk
KMI - Kroppsmasseindeks. På engelsk kalt BMI - Body Mass Index. Enhet: vekt (kg) dividert på høyde (cm) i annen potens
Virus - Virus er parasitter som trenger inn i andre celler, både menneske og dyreceller, men også i bakterieceller. Rundt viruset sitter et beskyttende lag.

Virus infiserer celler, og formerer seg inni denne cellen.
Celle - Et lite rom. I biologi er en celle organismens minste funksjonelle enhet.
Ereksjon - Reisning av penis. Den blir fylt med blod, stiv og peker oppover.
Ejakulasjon - Sæduttømming. Kommer ofte sammen med orgasmefølelsen.
Betennelse - Det friske vevets reaksjon på vevsskade. Enhver påvirkning som kan skade vevet kan utløse betennelse (infeksjon, traumer, oksygenmangel, stråling etc.)
Betennelse har fem hovedtegn:
- Rødhet (rubor)
- Varme (calor)
- Hevelse (tumor)
- Smerte (dolor)
- Nedstt funksjon i angrepet organ (functio laesa).
Infeksjon - Når en bakterie, parasitt, et virus eller annen mikroorganisme trenger inn i en organisme og gir sykdom.
Immun - Naturlig eller tilegnet motstandsdyktighet mot sykdom. Immuniteten kan være delvis eller fullstendig, livslang eller for en kortere tidsperiode.
Inkubasjonstid - Tid det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen.
Inhalasjon - Trekke luft ned i lungene
Pediatri - Medisinsk spesialitet som befatter seg med barn. På norsk kaller vi en pediater for en barnelege.
Protein - Et protein er en kjede av aminosyrer. Disse kjedene er mer eller mindre krøllet sammen til en liten ball. Proteiner utfører mange av prosessene i og utenfor cellen.
Diabetes - Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2).
Autisme - Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer psykisk utviklingshemming. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.

Flaske

Blant de store dødsårsakene i Norge finner vi hjerte-karsykdommer. Det er færre som dør av dette nå, i følge Statistisk sentralbyrå, men allikevel er det flere tusen mennesker per år. Forskere forsøker å finne tiltak som kan redusere hjerte-kar dødligheten ytterligere. Hvordan var det med alkohol igjen?

Alkohol reduserer risikoen

Det er allerede kjent at personer som drikker alkohol har lavere risiko for å utvikle hjerte-karsykdommer sammenliknet med de som ikke drikker 1. Det virker også som om høyt forbruk gir bedre beskyttelse enn lavt. For menn virker det videre å være gunstig å drikke jevnt, og ikke store menger over kort tid (som den norske helgefylla) 2. En artikkel fra det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal prøver å kaste mer lys over dette feltet.

Dansk studie

Nesten 30.000 kvinner og 25.000 menn sa seg villig til å delta i et dansk forskningsprosjekt. De ble fulgt gjennomsnittelig i 6 år, og i løpet av denne tiden ble alle sykdommer og sykehusopphold registrert. Alle personene var hjertefriske fra før, og de fylte ut spørreskjema som fortalte forskerne om blant annet alkoholvaner.

Forskjeller mellom kjønnene

Det virker som om menn bryter ned alkohol allerede i tarmen, men alkohol som er tatt opp i kroppen fjerner kvinner mer effektivt enn menn3. Videre har det kvinnelige kjønnshormonet østrogen gunstige effekter på hjerte-karsystemet. Det er studier som tyder på at alkohol øker østrogennivået hos postmenopausale kvinner, og dermed reduseres risikoen for sykdom 4. Finnes det flere forskjeller?

Mengde eller hyppighet?

De danske forskerne fant at det var interessante forskjeller mellom kjønnene også når det gjaldt alkoholens beskyttende virkning på hjerte-karsystemet.
Menn: Jo hyppigere en drikker jo bedre. Mengde betyr ingenting. Dette er også kjent fra andre studier 5.
Kvinner: Selve inntaket av alkohol er det som er viktig. Hvor hyppig de inntar alkohol betyr ingenting.

Den gylne middelvei!

Selv om risikoen for å få hjerte-karsykdommer kan reduseres ved å innta alkohol, må vi ikke se oss blind på dette. Alkohol er ikke noen vidundermedisin. De danske forskerne sier at dødeligheten samlet sett er langt større for de som drikker mye alkohol, selv om de får mindre hjerte-karsykdommer. Alkohol fører nemlig også med seg mindre ønskede "bivirkninger":

  • Lever sykdom
  • Ulike kreftformer
  • Trafikkulykker

Det kan faktisk også være slik at de gunstige effektene av alkohol på hjerte-karsystemet ikke "gjelder" for unge mennesker, men bare eldre 6.

Dersom du ønsker å lese hele artikkelen til de danske forskerne, finner du den her.

Referanser

  1. Flesch M, Rosenkranz S, Erdmann E, Bohm M. Alcohol and the risk of Myocardial infarction. Basic Res Cardiol 2001;96:128-35.
  2. Trevisan M, Dorn J, Falkner K, Russell M, Ram M, Muti P, et al. Drinking pattern and risk of non-fatal myocardial infarction: a population-based case-control study. Addiction 2004;99:313-22.
  3. Mumenthaler MS, Taylor JL, O'Hara R, Yesavage JA. Gender differences in moderate drinking effects. Alcohol Res Health 1999;23:55-64.
  4. Register TC, Cline JM, Shively CA. Health issues in postmenopausal women who drink. Alcohol Res Health 2002;26:299-307.
  5. Mukamal KJ, Conigrave KM, Mittleman MA, Camargo CA Jr, Stampfer MJ, Willett WC, et al. Roles of drinking pattern and type of alcohol consumed in coronary heart disease in men.N Engl J Med 2003;348:109-18.
  6. Fuchs CS, Stampfer MJ, Colditz GA, Giovannucci EL, Manson JE, Kawachi I, et al. Alcohol consumption and mortality among women.N Engl J Med 1995;332:1245-50.

Artikkeloversikt - «Trening/kosthold»

Kommentér artikkelen

Kommentarer til artikkelen

Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.

Din kommentar
Navn*
Tittel*

Kommentar*

Epostadresse for varsling ved svar på innlegget
Epostadressen blir ikke synlig på nettsiden

Sikkerhetssjekk

Tekst i boksen:

betingelsene for innlegg på dinhelse.no*