Diastolisk - Undertrykket (det siste tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det diastoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet slapper av mellom slagene. Da er trykket på sitt laveste.
Systolisk - Overtrykket (det første tallet når man oppgir trykket, feks 120/80 mmHg). Det systoliske blodtrykket gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet pumper blod ut i blodbanen. Da er trykket på sitt høyeste.
MRSA - "Meticillin resistente Staphylococcus aureus" - en betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot meticillin og en rekke andre antibiotika.
Premenopausale kvinner - Kvinner som ennå ikke har kommet til overgangsalderen
postmenopausale kvinner - Kvinner som har passert overgangsalderen
menopause - overgangsalder
tonsillektomi - Kirurgisk fjerning av mandler i svelget
pH-verdi - Angir konsentrasjonen av H+-ioner, eller protoner, i en løsning. Jo fler protoner, jo surere miljø, jo lavere pH. pH verdi på 7 kalles ofte for nøytral pH. Over 7 er base, under 7 er syre.
Oversiktsartikkel - Artikkel som systematisk gjennomgår forskningen som er gjort på en problemstilling. Hensikten med gjennomgangen er å senke usikkerheten i resultatet. Dette kan som regel oppnås hvis det er flere undersøkelser av problemstillingen. En slik artikkel skal også vurdere kvaliteten på de forskjellige undersøkelsene, og bare ta med de som er gjort med god metode.
Svulst - Norsk for tumor. Kan vært ondartet kreftsvulst eller godartet svulst.
Resistent - Ikke følsom for.
Normalflora - Bakterie som finnes på eller i forskjellige deler av kroppen uten å føre til sykdom. Beskytter noen ganger mot andre inntrengere.
NAAT - Nucleic Acid Amplification Testing. Metode der genmateriale kopieres opp mange ganger. Slik er det mulig å detektere små mengder bakterier i en prøve. PCR er en NAAT.
Negativ test - Prøven viser at du er frisk.
Positiv test - Prøven viser at du er syk.
Olafiaklinikken - Klinikk i Oslo under Ullevål Universitetssykehus. Spesialister i venerologi, læren om kjønnssykdommer.
Falsk negativ - Prøven sier at en som egentlig har infeksjonen, ikke har den.
Falsk positiv - Prøven sier at en som egentlig ikke har infeksjonen, har den.
Diagnostiske tester - Prøve som kan støtte eller svekke en diagnose, som for eksempel en infeksjon.
juksemedisin - Ofte kalt placebo. Man snakker om placeboeffekten når et stoff har en effekt hos et individ, som stoffet i seg selv ikke har.
Archibald Vivian Hill - Født 26. september 1886 i Bristol, Gloucestershire i England. Døde 3. juni 1977. Britisk fysiolog og biofysiker. Spesielt kjent for muskelforskning.
Fikk Nobelprisen (sammen med Otto Meyerhof) i fysiologi (medisin) i 1922 for sitt arbeid om varmeutvikling i arbeidende muskler.
Antisoff - Det samme som immunoglobulin (Ig). Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
Immunoglobulin - Det samme som antistoff. Forkortes ofte Ig. Binder seg til invaderende organismer og fører til destruksjon av disse. Det er fem klasser: G, M, D, A og E.
IgE - Immunoglogulin E (IgE) er en av fem immunoglobuliner som har viktige oppgaver i kroppens immunsystem. IgE finnes det mest av i huden og i slimhinner.
Allergen - Enhver substans som for de fleste mennesker er helt ufarlig, men som hos noen kan utløse en allergisk reaksjon.
Mikrobe - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikroorganisme.
Mikroorganisme - Enhver organisme som er så liten at den kun kan sees med hjelp av mikroskop. Kalles også for mikrobe.
NO2 - En av flere gasser i forurenset luft
Epidemi - Mange syke av med samme sykdom på kort tid.
Pandemi - Verdensomspennende utbredelse av sykdom.
Start og stopp - En teknikk for å utsette ejakulasjon og orgasmefølelse.
Homocystein - Aminosyre som menneskekroppen kan produsere (ikke essensiell aminosyre).
Aminosyre - Byggestein i proteindannelsen. Består av grunnstoffene nitrogen, karbon og hydrogen. Det finnes 24 forskjellige, hvorav 10 ikke kan produseres av mennesket og kalles essensielle aminosyrer (arginin, histidin, isoleusin, leusin, lysin, methionin, phenylalanin, threonin, tryptofan og valin).
Alkohol - Refererer nesten alltid til ethanol. Produkt av fermenteringen.
Promille - Betyr "av tusen". En promille av 100 er 0.1.
mmHg - Trykkmål (det samme som Torr). Hvor høyt opp i en søyle (målt i millimeter) blir kvikksølv presset. Tilsvarer 133.32 Pascal.
Vene - Blodåre som fører blodet fra små-årene rundt om i kroppen og tilbake til hjertet.
Arterie - Blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Blodet i en arterie er rikt på oksygen.
Diastole - Hjertets hvilefase. Det fylles med blod fra venene.
Systole - Hjertets arbeidsfase. Hovedkamrene trekker seg sammen. Blod pumpes ut i årene.
Metaanalyse - Statistisk metode hvor flere artikler som omhandler samme tema kombineres. En kan da uttale seg sterkere om det som undersøkes
Hypertensjon - Høyt blodtrykk
KMI - Kroppsmasseindeks. På engelsk kalt BMI - Body Mass Index. Enhet: vekt (kg) dividert på høyde (cm) i annen potens
Virus - Virus er parasitter som trenger inn i andre celler, både menneske og dyreceller, men også i bakterieceller. Rundt viruset sitter et beskyttende lag.
Virus infiserer celler, og formerer seg inni denne cellen.
Celle - Et lite rom. I biologi er en celle organismens minste funksjonelle enhet.
Ereksjon - Reisning av penis. Den blir fylt med blod, stiv og peker oppover.
Ejakulasjon - Sæduttømming. Kommer ofte sammen med orgasmefølelsen.
Betennelse - Det friske vevets reaksjon på vevsskade. Enhver påvirkning som kan skade vevet kan utløse betennelse (infeksjon, traumer, oksygenmangel, stråling etc.)
Betennelse har fem hovedtegn:
- Rødhet (rubor)
- Varme (calor)
- Hevelse (tumor)
- Smerte (dolor)
- Nedstt funksjon i angrepet organ (functio laesa).
Infeksjon - Når en bakterie, parasitt, et virus eller annen mikroorganisme trenger inn i en organisme og gir sykdom.
Immun - Naturlig eller tilegnet motstandsdyktighet mot sykdom. Immuniteten kan være delvis eller fullstendig, livslang eller for en kortere tidsperiode.
Inkubasjonstid - Tid det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen.
Inhalasjon - Trekke luft ned i lungene
Pediatri - Medisinsk spesialitet som befatter seg med barn. På norsk kaller vi en pediater for en barnelege.
Protein - Et protein er en kjede av aminosyrer. Disse kjedene er mer eller mindre krøllet sammen til en liten ball. Proteiner utfører mange av prosessene i og utenfor cellen.
Diabetes - Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2).
Autisme - Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer psykisk utviklingshemming. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser.
Musklene dine er bygget opp av typer muskelceller; type I og type II. Hvor mange type I og type II celler det er i hver muskel avgjør om muskelen blir sterk eller utholdende. Oppbygningen av musklene varierer fra person til person, og preger vår fysiske yteevne.
Du er født med raske eller langsomme muskler
Ser du på sportssendingene på TV vil du se at 100 meter løperne er kraftige mennesker med svulmende muskler, mens de som står på startstreken på de lengre distansene ofte ser direkte spinkle ut. Grunnen til dette har med muskeltypene å gjøre. Type I fibere kalles også for langsomme muskler. En som er født med mange slike fibere i kroppen vil ha lettere for å arbeide lenge, mens en med mange type II fibere, eller raske muskelceller, vil være raskere. En slik rask muskel er heller ingen drømmemuskel, for den kan ikke arbeide lenge før den blir sliten.
Rask og sterk - langsom og svak
De forskjellige muskeltypene er også forskjellige når det gjelder hvor sterke de er. En rask muskel er sterkere enn en langsom muskel, men kan altså ikke fortsette å arbeide særlig lenge sammenliknet med en langsom muskel. Den langsomme muskelen kan ikke arbeide så tungt som den raske, men til gjengjeld kan den arbeide lenge.
Muskelens bensin er sukker
Når en muskel arbeider bruker den sukker, eller glukose. Et molekyl glukose omdannes til energipakker. Muskelen kan lage over 15 ganger mer energi fra et sukkermolekyl dersom det er oksygen tilstede i muskelen. Er det ikke nok oksygen der, vil det dannes lite energi og i tillegg melkesyre, og det kan være med på å gjøre muskelen sliten.
Oksygen eller ikke?
En av de viktigste skillene mellom rask og langsom muskel er hvor godt de tar opp oksygen fra blodet. De langsomme musklene er eksperter på dette, og det gjør at de kan jobbe lenge fordi de effektivt forbrenner sukker. De raske muskelcellene er ikke så gode til dette, og vil i større grad danne melkesyre nå de jobber. Dette er med på å forklare hvorfor de blir fortere slitne.
Langsomme muskler i det daglige
Når en bruker musklene i det daglige vil en mest bruke langsomme muskler. Det er lurt, for da blir en ikke så sliten og en kan arbeide lenge uten å stoppe. Dersom du skulle få behov for litt ekstra, sett at du plutselig må løpe etter bussen, da setter de raske muskelcellene i muskelen i gang å jobbe. Du kan løpe fort, men du orker ikke holde på lenge - du blir fortere liten.
Kan du endre muskeltype?
Dersom du ønsker å trene deg opp til å bli en god langdistanseløper er det et godt utgangspunkt å ha mange langsomme fibere i musklene dine. Hva om du ikke er så heldig fra naturens side - kan du påvirke hvilken type muskelcelle du har? Til en viss grad kan du faktisk det, men ikke mye. Det du kan er ved trening å øke størrelsen på de forskjellige celletypene. Ved styrketrening øker størrelsen på type II cellene, mens kondisjonstrening får type I fiberne til å øke i størrelse. Trening kan også gjøre type I fibrene litt raskere. Derfor, trening har effekt på muskelegenskapene, men effekten er begrenset.
Oppsummering
En muskel består av både raske og langsomme muskelceller
Det er forskjellig fra muskel til muskel og fra menneske til menneske hvor mye en har av de forskjellige muskeltypene
De raske musklene er raske, sterke og bli fort slitne
De langsomme musklene er langsomme, svakere og kan arbeide lenge uten å bli slitne
Det har kommet 1 kommentarer til denne artikkelen.
Kan man typebestemme musklene?
Jonny Yapp
10.05.2006 23:20
Sett at man er en ung ambisiøs idrettsutøver som ønsker å satse. Sett at den ambisiøse utøver har overvekt av trege muskelfibre men ønsker å bli vektløfter. Den unge ambisiøse satser hardt, uvitende om at han skulle satset på maraton istede. Årene går og resultatene uteblir til tross for hardt arbeid. Finnes det metoder for typebestemmelse av muskler?
Sv: Kan man typebestemme musklene?
Morten
11.05.2006 07:43
Det er mulig å finne ut hvilken type fiber en har i musklene sine ved å ta en muskelprøve. Problemet er at fordelingen av muskelfibre i muskelen ikke trenger å være lik hele muskelen gjennom. Resultatet kan altså gi et skjevt bilde av sannheten.
Med tanke på om du med trening har "satset på feil hest" tror jeg de fleste av oss har en fordeling av fibere som gjør det mulig å bli passe god i alle typer idrett. Skal en vinne 10.000 meter i NM er det nok viktigere å være født med mange langsomme fibere.
Kommentarer til artikkelen
Sett at man er en ung ambisiøs idrettsutøver som ønsker å satse. Sett at den ambisiøse utøver har overvekt av trege muskelfibre men ønsker å bli vektløfter. Den unge ambisiøse satser hardt, uvitende om at han skulle satset på maraton istede. Årene går og resultatene uteblir til tross for hardt arbeid. Finnes det metoder for typebestemmelse av muskler?
Med tanke på om du med trening har "satset på feil hest" tror jeg de fleste av oss har en fordeling av fibere som gjør det mulig å bli passe god i alle typer idrett. Skal en vinne 10.000 meter i NM er det nok viktigere å være født med mange langsomme fibere.